Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
99 treff

Nynorskordboka 99 oppslagsord

fart

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

av lågtysk vart, samanheng med fare (2; same opphav som ferd

Tyding og bruk

  1. hastigheit noko eller nokon flyttar seg i;
    hurtigheit
    Døme
    • farten på bilen;
    • farten aukar;
    • ha god fart;
    • setje opp farten
  2. det at noko eller nokon er i rørsle;
    gang
    Døme
    • toget er i fart;
    • ta fart og hoppe;
    • eg er i farten!
  3. ferdsel, reise, tur, trafikk
  4. høgt tempo;
    fres, driv, hast, liv
    Døme
    • få fart på noko;
    • ei jente med fart i;
    • ikkje kunne svare i farten;
    • ho kom seg ut i ein viss fart

Faste uttrykk

  • fin i farten
    rusa
    • han er alt temmeleg fin i farten
  • i full fart
    fort;
    hurtig
    • bilen kom i full fart;
    • gjere noko i full fart
  • stå på farten
    skulle til å fare
  • vere på farten
    1. vere på reise
      • når du er på farten, er lydbok flott
    2. vere i aktivitet
      • han er stadig på farten til og frå ulike gjeremål
Artikkelside

styrke 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt styrkr; samanheng med sterk

Tyding og bruk

  1. det å vere fysisk sterk;
    Døme
    • guten har styrke for ein vaksen
  2. det å være mentalt eller sjeleg sterk;
    evne til å halde ut noko
    Døme
    • be om styrke til å takle presset;
    • den mentale styrken hans er enorm
  3. Døme
    • stormen avtok i styrke;
    • skru opp styrken på full guffe
  4. eigenskap som gjev ein fordel eller eit overtak;
    Døme
    • styrken i laget var farten
  5. organisert flokk;
    Døme
    • dei militære styrkane
  6. evne til å hefte eller vere fast;

Faste uttrykk

  • hevde med styrke
    tale sterkt og energisk (for noko)
  • ståande styrkar
    tropp (2) som er i beredskap og klare til kamp
Artikkelside

hemverk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

del av eit mekanisk urverk som regulerer farten;
jamfør gangverk
Artikkelside

auke 2

auka

verb

Opphav

norrønt auka

Tyding og bruk

  1. gjere større;
    få til å vekse
    Døme
    • auke farten;
    • auke løna;
    • regjeringa har auka løyvingane;
    • budsjettet vart auka med 30 prosent
  2. bli større eller meir talrik;
    Døme
    • folketalet aukar sterkt;
    • aukande utgifter

Faste uttrykk

  • auke på
    bli sterkare;
    vekse
    • vinden aukar på;
    • oppgåvene auka på
Artikkelside

tillate

tillata

verb
kløyvd infinitiv: tillata

Opphav

etter lågtysk tolaten; jamfør norrønt láta til

Tyding og bruk

  1. gje løyve til;
    la få lov
    Døme
    • tillate folk å seie det dei meiner;
    • røyking er ikkje tillate;
    • lova tillèt ikkje drikking på offentleg plass;
    • her om dagen tillét læraren elevane å vere inne i friminuttet;
    • dei kunne ikkje tillate at garden kom til nedfalls
    • brukt som adjektiv:
      • den høgaste tillatne farten
  2. gje høve til
    Døme
    • eg reiser, om vêret tillèt det

Faste uttrykk

  • tillate seg
    gjere seg så fri;
    driste seg til
    • ho tillèt seg kva som helst;
    • tillat meg å bryte inn ein augeblink
Artikkelside

vassmålar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

apparat til å måle mengda av, høgda på eller farten på vatn med
Artikkelside

trening

substantiv hokjønn

Opphav

av trene (2

Tyding og bruk

  1. aktivitet som tek sikte på å gjere ein organisme meir uthaldande og ledig og å auke styrken og farten
    Døme
    • fysisk trening;
    • bruke fritida til trening;
    • trening av hestane
  2. avtalt tid som er sett av til å trene saman med andre
    Døme
    • køyre ungane til trening
  3. Døme
    • mangle trening;
    • få trening i førstehjelp;
    • ho har trening i å halde føredrag

Faste uttrykk

  • leggje seg i trening
    byrje å trene
  • liggje i trening
    drive og trene (etter ein plan)
Artikkelside

stayerevne

substantiv hokjønn

Opphav

av stayer

Tyding og bruk

  1. evne til å vere uthaldande og målmedviten
  2. i idrett: evne til å halde same (høge) farten over ei lengre strekning
Artikkelside

snøplog

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. plog til å brøyte snø med
    Døme
    • snøfresar og snøplog
  2. formasjon med ski som liknar ein plog, for å bremse ned farten;
    jamfør plog (3)
    Døme
    • setje snøplog med skiene
Artikkelside

snøgge

snøgga

verb

Tyding og bruk

auke farten på;
Døme
  • snøgge framgangen

Faste uttrykk

  • snøgge seg
    kome seg raskt av garde eller i gang med noko;
    skunde seg
Artikkelside