Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 48 oppslagsord

embetsmann

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person med høgare stilling i staten eller innan annan offentleg administrasjon;

lordkanslar

substantiv hankjønn

Opphav

etter engelsk Lord (High) Chancellor

Tyding og bruk

britisk embetsmann som mellom anna er president i Overhuset og høgaste dommaren i landet

pretor

substantiv hankjønn

Uttale

preˊtor, i flerital preˊtorar; pretoˊrar

Opphav

av latin praeire ‘gå føre’

Tyding og bruk

høg embetsmann i rettsstellet i det gamle Roma

paladin

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom italiensk eller fransk; frå latin palatinus ‘embetsmann ved hoffet’

Tyding og bruk

  1. i gammal fransk heltedikting: kvar av dei tolv riddarane i følgjet til Karl den store;
    helt (1) som kjemper mot urett
  2. ukritisk tilhengjar;
    følgjesvein, våpendragar (1)

pasja

substantiv hankjønn

Opphav

frå tyrkisk; opphavleg frå persisk

Tyding og bruk

om eldre forhold: ærestittel for høg tyrkisk embetsmann i Det osmanske riket

amtmann

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

eldre nemning for høgaste embetsmann i eit amt;

innsetje, innsette

innsetja, innsetta

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

jamfør setje

Tyding og bruk

la nokon ta over eit embete eller verv;
Døme
  • innsetje ein embetsmann;
  • berre bispen kunne innsetje prestar

hoffmarskalk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

embetsmann som er leiar for den daglege administrasjonen og sjef for dei tilsette ved hoffet

notarius publicus

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin ‘offentleg skrivar’

Tyding og bruk

embetsmann (til vanleg tingrettsdomar) som utferdar og stadfestar rettsgilde dokument

kommissær

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, frå mellomalderlatin, av latin committere; sjå komité

Tyding og bruk

  1. person med offentleg fullmakt eller ombod
  2. i Sovjetunionen fram til 1942: partipolitisk embetsmann med kontrollfunksjon;