Avansert søk

3 treff

Nynorskordboka 3 oppslagsord

element

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin elementum ‘grunnemne, grunnsetning’

Tyding og bruk

  1. i antikk naturvitskap: urstoff
  2. del av eit heile;
    Døme
    • setje opp hus av prefabrikkerte element;
    • dei ulike elementa i forteljinga;
    • eit forstyrrande element i saka
  3. særleg i fleirtal: personar som høyrer til i eit samfunnslag, ein organisasjon eller likande
    Døme
    • destruktive element;
    • ytterleggåande element
  4. særleg i fleirtal: naturkrefter
    Døme
    • stri mot elementa
  5. i fysikk: apparat som gjev elektrisk straum ved kjemiske prosessar;
    del av elektrisk batteri (4)
  6. i matematikk: del av ei mengd (2)

Faste uttrykk

  • dei fire elementa
    jord, vatn, luft og eld
  • det våte elementet
    vatn, væske;
    sjø, hav
  • i sitt rette element
    i sitt naturlege miljø;
    der ein liker seg

våt

adjektiv

Opphav

norrønt vátr; samanheng med vatn

Tyding og bruk

  1. som er gjennomtrengd av vatn eller anna væske;
    som inneheld mykje vatn eller anna væske;
    Døme
    • våte klede;
    • hunden var våt i pelsen;
    • vere våt til skinnet;
    • ein våt klut;
    • det våte håret klistra seg mot panna;
    • graset var vått av dogg;
    • vasse gjennom våte myrer;
    • skoa var kliss våte
  2. som er dekt av vatn eller væske
    Døme
    • det var vått på bakken;
    • hendene var våte av gjørme;
    • auga hennar var våte
  3. som har mykje nedbør;
    Døme
    • ein våt sommar;
    • eit vått klima

Faste uttrykk

  • det våte elementet
    vatn, væske;
    sjø, hav
  • korkje vått eller tørt
    korkje mat eller drikke
    • dei vart ikkje serverte korkje vått eller tørt
  • våt draum
    • erotisk draum som leier til seksuell opphissing eller sædavgang
      • i puberteten hadde han ofte våte draumar
    • stort ynske som med sannsyn ikkje blir stetta
      • ha ein våt draum om å vinne OL-gull

kvintessens

substantiv hankjønn

Opphav

frå mellomalderlatin ‘det femte elementet’

Tyding og bruk

særleg i bunden form eintal: det viktigaste, det sentrale;
kjernen
Døme
  • kvintessensen i saka