Avansert søk

Nynorskordboka 4 oppslagsord

drøvel

substantiv hankjønn

Opphav

diminutiv av drope

Tyding og bruk

liten tapp som heng ned frå den mjuke ganen ( bak i munnhola

uvular 1

substantiv hankjønn

Opphav

av latin uvula ‘drøvel’ av uva ‘drue’

Tyding og bruk

språklyd som blir laga med drøvelen

ulv 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt úfr; frå latin uva, uvula ‘drue’

Tyding og bruk

Døme

dra opp ulven på ein – brukt som eldre lækjeråd el. (nyare) trugsmål

taleorgan

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

organ (1) i kroppen (stemmeband, drøvel, tunge, gane, tenner og lepper) som ein bruker når ein taler
røyst, stemme (1;
måte å tale (2, 1) på;
organ (2)
Døme
- ha eit godt taleorgan