Avansert søk

6 treff

Nynorskordboka 6 oppslagsord

doktordisputas

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Døme
  • vere opponent ved ein doktordisputas

opponent

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; av opponere

Tyding og bruk

  1. person som kjem med innvendingar;
    motstandar (i ordskifte)
  2. person som ved ein doktordisputas går kritisk igjennom avhandlinga til doktoranden
    Døme
    • første og andre opponent i disputasen

Faste uttrykk

  • opponent ex auditorio
    person som opponerer frå tilhøyrarplass;
    jamfør opponere (2)
  • opponent ex officio
    person som er oppnemnd av universitetet til å ta rolla som kritikar av doktoravhandling ved ein doktordisputas;
    jamfør opponere (2)

ex auditorio

adverb

Opphav

frå latin; jamfør auditorium

Tyding og bruk

frå auditoriet, frå tilhøyrarplassen

Faste uttrykk

  • opponere ex auditorio
    opponere ved doktordisputas utan å vere oppnemnd opponent

opponent ex officio

Tyding og bruk

person som er oppnemnd av universitetet til å ta rolla som kritikar av doktoravhandling ved ein doktordisputas;
jamfør opponere (2);
Sjå: opponent

opponere ex auditorio

Tyding og bruk

opponere ved doktordisputas utan å vere oppnemnd opponent;

disputas

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, frå latin; av disputere

Tyding og bruk

offentleg drøfting og forsvar av ei doktoravhandling for å oppnå ein doktorgrad;