Avansert søk

Nynorskordboka 1 oppslagsord

dike

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt díki ‘gjørmehull, grøft’; av lågtysk dik i tyding 1

Tyding og bruk

voll (2 til vern mot flaum
Døme
- dika i Nederland;
- dika rundt byen heldt
gjørmehol
grøft for drenering