Avansert søk

Nynorskordboka 2 oppslagsord

dekret

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin decernere ‘avgjere’, av de- og cernere

Tyding og bruk

offentleg påbod eller føresegn;

Døme

ferde ut eit dekret;
endre lova ved dekret

dekretere

dekretera

verb

Uttale

dekreteˊre

Tyding og bruk

påby eller avgjere med autoritet;

ferde ut eit dekret