Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
674 treff
Nynorskordboka
674
oppslagsord
da
1
I
symbol
Tyding og bruk
symbol for
deka-
Artikkelside
da
2
II
,
då
2
II
subjunksjon
Opphav
norrønt
þá
Tyding og bruk
innleier ei leddsetning som uttrykkjer at noko skjedde på eit tidlegare tidspunkt
;
på den tida (i fortida) som
Døme
da morgonen kom, regna det
;
den dagen da han kom, var vi ikkje heime
;
da han ikkje kom tilbake frå fjelltur, vart vi redde
innleier ei leddsetning som uttrykkjer årsak
;
sidan,
ettersom
Døme
da eg er sjuk, kan eg ikkje kome
;
da det ikkje regnar, kan vi gå tur
Artikkelside
da
3
III
,
då
3
III
adverb
Opphav
norrønt
þá
Tyding og bruk
på den tida (særleg om fortid)
Døme
da var Noreg enno ufritt
;
frå da av vart alt betre
deretter, så
Døme
da kom dei til eit hus
om tidspunkt i framtida
Døme
da skal det bli moro
i så fall, i den samanhengen
Døme
da blir det verre
;
korleis da?
Noreg, og da særleg Sørlandet
likevel
,
enda
(
4
IV
, 4)
,
vel
(
2
II
, 7)
,
no
(
2
II
, 3)
Døme
det gjekk da bra
;
eg trur da det
;
det er da lett
i utrop og som svar på tiltale
Døme
enn du da?
kom da!
jau da
;
fy da!
brukt forsterkande
Døme
no har eg da endeleg fått vite det
;
høyr, da!
Faste uttrykk
der og da
på den staden og det tidspunktet som kjem fram av samanhengen
det hende der og da
;
der og da bestemte vi oss for å bli med
no og da
stundom
, av og til
så da, så
brukt for å markere at ein har grunn for å uttrykkje seg slik ein gjer
Artikkelside
tute
2
II
tuta
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
‘blåse i horn’
,
opphavleg
lydord
,
samanheng
med
tut
(
1
I)
;
jamfør
tyte
(
1
I)
Tyding og bruk
lage lange, høge lydar
;
ule
(
2
II)
,
hyle
(
2
II)
Døme
ugla tuta
;
hundane tutar
;
vinden tutar rundt hushjørna
lage (lange) tonar eller lydar med musikkinstrument, signalinstrument
eller liknande
Døme
tute i hornet
;
bilisten tutar på syklisten
;
toget tuta da det kom inn på stasjonen
gråte kraftig og intenst
;
strigråte
;
skrike
(
2
II
, 2)
,
hyle
(
2
II)
Døme
eg er så lei meg at eg kunne tute
;
kva tutar du for?
Faste uttrykk
tut og køyr
det å gjere noko hovudstups, utan å tenkje på konsekvensane
;
det å gjere noko uplanlagd
andreomgangen var mykje tut og køyr
;
når studielånet kom, var det berre tut og køyr
tute med ulvane
gjere som dei ein omgåst
ein må tute med dei ulvane ein er i lag med
;
vi får berre tute med ulvane og håpe på det beste
tute øyra fulle
stadig gjenta noko
media tutar øyra fulle på oss om klimakrise
;
vi fekk tuta øyra fulle om valet
Artikkelside
kveppe
1
I
kveppa
verb
Vis bøying
Opphav
jamfør
færøysk
hveppa
Tyding og bruk
kvekke
(
1
I)
,
skvette
(
1
I
, 3)
Døme
det kvapp i han
Faste uttrykk
kveppe til
fare saman
;
skvette
ho kvapp til da smellen kom
Artikkelside
bøling
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
bøle
(
2
II)
Tyding og bruk
alle
krøtera
på ein gard
;
buskap
Døme
sleppe bølingen på beite
flokk av (stor)fe
i overført tyding:
hurv
,
gjeng
Døme
heile bølingen storma inn da salet opna
Artikkelside
heitne
heitna
verb
Vis bøying
Opphav
jamfør
heit
og
heite
(
4
IV)
Tyding og bruk
bli varm
;
hetne
Døme
ho heitna i kinna da ho høyrde det
Artikkelside
skeise
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
engelsk
skates
fleirtal
;
frå
nederlandsk
schaats
Tyding og bruk
kvar av to støvlar med kvass mei som ein da kan gå på is med (eller med hjul til å gå på flatmark)
;
skøyte
(
2
II)
Døme
gå på skeiser
som etterledd i ord som
lengdeløpsskeise
rulleskeise
Artikkelside
beiteslepp
substantiv
inkjekjønn eller hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
beite
(
3
III)
og
slepp
(
2
II)
Tyding og bruk
det å sleppe husdyr på beite om våren
tidspunkt da ein slepper dyra på beite
Døme
perioden frå beiteslepp til sanking
Artikkelside
kaste
2
II
kasta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
kasta
Tyding og bruk
sende noko eller nokon gjennom lufta med handa eller reiskap
;
hive
(3)
;
slengje
Døme
kaste spyd
;
dei kasta jord på kista
;
ho kasta boka i veggen
slengje eller leggje frå seg
;
sleppe
(
3
III)
Døme
treet har kasta lauvet
;
dei kastar saman lauvet i ein dunge
;
kaste alt ein har i hendene
;
ho kastar jakka i varmen
;
han kasta fram eit forslag
gjere brå rørsle
Døme
han kastar med nakken
;
ho kasta bilen til sides for ikkje køyre på hjorten
vrake
(1)
Døme
ho vart kasta som leiar
;
du kastar vekk tida
;
dei kasta alle hemningar
setje
not
(
1
I)
eller
line
(
1
I
, 3)
i sjøen
Døme
kaste etter sild
;
dei kasta etter aure
sende
;
lage
Døme
kaste skugge
;
lyden vart kasta attende
i
overført tyding
: sende, overføre, skape
Døme
ho prøver å kaste mistanke på søstera
;
de kasta tvil over forklaringa
flytte med makt
;
jage ut
;
fordrive
Døme
politiet kasta han i fengsel
;
familien vart kasta på dør
om dyr: fø for tidleg, abortere
Døme
kua kasta kalven
sy over stoffkant med
kastesting
Faste uttrykk
kaste auga på
bli interessert i
investorane har kasta auga på Golsfjellet
;
han kasta auga sine på mediebransjen
kaste av seg
ta eller slengje av seg
;
kle av seg
dei kastar av seg kleda
;
ho kasta av seg ryggsekken
løne seg
;
gje forteneste
verksemda kastar lite av seg
i
overført tyding
: gjere seg fri frå
dei kasta av seg åket som hadde lege på dei så lenge
;
han kasta forbanninga av seg
;
vi har kasta av oss blygselen
kaste eit auge på
sjå snøgt og overflatisk på
han kasta eit auge på fotografiet
kaste hansken
utfordre til strid eller debatt
ho kasta hansken til dei kommunale styresmaktene
kaste inn handkledet
i boksing: gje teikn om at boksaren gjev seg, og at kampen må avbrytast
gje opp, trekkje seg
ministeren måtte kaste inn handkledet etter skandalen
kaste jakka
ta av seg jakka
førebu seg på å ta eit krafttak
kaste korta
gje opp eit kortspel fordi ein ikkje kan eller vil spele korta ein har
;
slutte å spele
i overført tyding: gje opp ei sak, eit standpunkt eller liknande
han kasta korta fordi partnaren trekte seg frå samarbeidet
kaste lys over
gjere forståeleg
;
opplyse
(3)
dokumenta kastar lys over ei ukjend side av historia
kaste opp
grave ut
kaste opp ei grøft
spy
(
2
II
, 1)
;
brekke seg
han var så nervøs at han kasta opp på scena
kaste over
sy rundt kanten med
kastesting
kaste på dør
kaste ut
;
vise bort
pressa vart kasta på dør da møtet tok til
kaste seg
slengje eller vri brått på kroppen
ho låg og kasta seg i senga heile natta
;
han kastar seg mot døra
;
keeperen kasta seg over ballen
kaste seg ut/inn i
begynne å gjere noko med stor begeistring
eg kastar meg inn i debatten
;
han kasta seg ut i leiken
kaste seg bort
gifte seg for tidleg eller med feil person
ho kasta seg bort til ein fattiggut
;
du kan ikkje kaste deg bort til den første og beste
kaste seg rundt
gjere noko med ein gong utan planlegging
når sola skin, er det berre å kaste seg rundt og kome seg ut
;
eg kasta meg rundt og søkte da draumejobben vart lyst ut
kome som kasta på
kome uplanlagd eller utan forvarsel
snøen kjem alltid som kasta på dei
;
at han ynskte skilsmisse, kom som kasta på meg
Artikkelside
1
2
3
…
68
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
68
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100