Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 2 oppslagsord

kåpe

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom norrønt kápa, frå latin capa; jamfør kappe

Tyding og bruk

sidt ytterplagg for kvinne (eller barn)
Døme
  • ta på seg kåpe og støvlar

kapell

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt kapella, gjennom lågtysk; frå mellomalderlatin capella, diminutiv av capa ‘kappe’, opphavleg ‘kyrkjerom der kappa til Sankt Martin var gøymd’

Tyding og bruk

  1. mindre kyrkje;
    sidebygning i kyrkje
    Døme
    • bygda har berre kapell
  2. lite orkester
  3. overbygg av stenger og presenning på lasteplan
    Døme
    • lastebil med kapell