Avansert søk

8 treff

Nynorskordboka 8 oppslagsord

byste 2

bysta

verb

Opphav

norrønt byrsta ‘setje bust på’, byrstast ‘reise håra i sinne’; av bust

Faste uttrykk

  • byste seg
    vise teikn til sinne eller stridslyst

byste 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

gjennom fransk; frå latin bustum ‘gravminne’

Tyding og bruk

  1. bilethoggararbeid som syner eit menneskehovud med øvste delen av overkroppen (utan armar)
  2. bryst til ei kvinne

yve 1

yva

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt ýfa ‘ruske opp, eggje, utfordre’

Tyding og bruk

  1. spreie, spile ut, reise
    Døme
    • katten yver håra;
    • småfuglane sat og yvdesprikte med fjørene
    • vide seg ut
      • leiven yvde litt når han vart dynka
    • refleksivt:
      • håra yver seg opp;
      • havet yvde seg ut, måtte ha meir rom;
      • du må ikkje yve deg opp såleis
  2. stå ut, sprikje

Faste uttrykk

  • yve seg
    spile seg ut, reise seg, vide seg (ut); òg: reise bust, byste seg, gjere seg brei eller morsk, bli sinna, yvast (2, 1)

yve seg

Tyding og bruk

spile seg ut, reise seg, vide seg (ut); òg: reise bust, byste seg, gjere seg brei eller morsk, bli sinna, yvast (2, 1);
Sjå: yve

bystehaldar

substantiv hankjønn

Opphav

av byste (1

Tyding og bruk

yvast 2

verb

Opphav

av yve (1

Tyding og bruk

  1. yve seg, reise fjøra, byste seg, gjere seg brei;
    òg: svelle opp
    Døme
    • yvast ut av varmen
  2. kokettere, halde det gåande
    Døme
    • ho yvdest med han eit bel
  3. dragast (med), narrast (med), terge opp
    Døme
    • yvast med oksen;
    • dei som er store, må aldri yvast med dei som er mindre

cup

substantiv hankjønn

Uttale

køpp

Opphav

frå engelsk; same opphav som kopp (1

Tyding og bruk

  1. konkurranse om pokal gjennom utslagsmetode eller poengsiger;
    i lagidrettar særleg til skilnad frå serie (2)
    Døme
    • vinne cupen
  2. den delen av ein bh som støttar eller omsluttar eit bryst;
    storleik på bh, målt rundt byste (1, 2)
    Døme
    • kva cup bruker du?

pidestall

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå italiensk , av piede ‘fot’ og stallo ‘plass’

Tyding og bruk

  1. fotstykke eller sokkel til statue, byste eller liknande
  2. i overført tyding: opphøgd plass
    Døme
    • dei såg opp til han og sette han på ein pidestall;
    • kome ned frå pidestallen
  3. høgt og smalt skap til porselen, sølvtøy og liknande