Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 3 oppslagsord

buktalar

substantiv hankjønn

Opphav

truleg danna av latin ventriloquus ‘talande buk’; av buk og talar

Tyding og bruk

person som utan synlege munnrørsler kan tale slik at lyden ikkje tykkjest kome frå han eller henne

ventrilokvist

substantiv hankjønn

Opphav

frå seinlatin av; latin venter ‘buk’ og loqui ‘snakke’

Tyding og bruk

buktaling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å tale utan å bruke synlege munnrørsler;
jamfør buktalar