Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
4 treff

Nynorskordboka 4 oppslagsord

brife

brifa

verb

Opphav

av engelsk brief, av latin brevis ‘kort’; same opphav som brev

Tyding og bruk

  1. rettleie på førehand;
    Døme
    • brife elevane i viktige eksamensspørsmål;
    • brife pressa om situasjonen
  2. prøve å imponere;
    vise seg
    Døme
    • brife med kunnskapane sine;
    • ha noko å brife med
Artikkelside

brifing

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å brife (1) nokon;
    Døme
    • ei brifing om etterforskinga av ulukka
  2. det å vise seg, brife (2)
Artikkelside

debrife

debrifa

verb

Tyding og bruk

innhente informasjon frå ein militær- eller arbeidsstyrke etter ei bestemd hending eller ein arbeidsinnsats;
jamfør brife (1)
Døme
  • soldatane vart debrifa;
  • dei debrifar ambulansepersonellet no
Artikkelside

debrifing

substantiv hokjønn

Opphav

frå engelsk; jamfør brife og brifing

Tyding og bruk

oppsummering for militær- eller arbeidslag som har delteke i ein aksjon, ei utrykking eller liknande
Døme
  • gruppa var oppriven og trong ei debrifing
Artikkelside