Avansert søk

Nynorskordboka 2 oppslagsord

brøyt

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

særleg i handball: det å trengje seg forbi ein motspelar som står i forsvar

Døme

bli avblåst for brøyt

brøyte

brøyta

verb

Opphav

norrønt breyta; av braut

Tyding og bruk

rydje veg med snøplog
Døme
- vegen er brøytt

Faste uttrykk

brøyte seg fram
trengje seg fram
ho brøyter seg fram i bussen
brøyte seg gjennom
trengje seg gjennom
båten brøyter seg gjennom tjukk is
brøyte seg veg
trengje seg fram
han brøytte seg veg fram til scena