Avansert søk

Nynorskordboka 5 oppslagsord

blågrøn

adjektiv

Tyding og bruk

som har farge mellom blå og grøn;

farge som cyan (2)

turkis 2

adjektiv

Tyding og bruk

blågrøn

akvamarin

substantiv hankjønn

Opphav

latin aqua marina ‘havvatn’

Tyding og bruk

klar, blågrøn edelstein

bladgrønt

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

klorofyll

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå fransk; etterleddet av gresk phyllon ‘blad’

Tyding og bruk

fargestoff som gjev plantene den grøne fargen;