Avansert søk

Nynorskordboka 5 oppslagsord

blåfarge

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

blå (, 1) farge

smalte

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, frå italiensk ‘mørtel, emalje’

Tyding og bruk

koboltglas som i pulverform blir brukt til blåfarge i glas, emalje, keramisk glasur og dekor

blått

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

Døme

ein blyant med raudt og blått;
ho kler blått

blålet

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

jamfør let

mellomblå

adjektiv

Tyding og bruk

med ein blåfarge som ligg mellom lyseblå og mørkeblå

Døme

ei mellomblå jakke