Avansert søk

Nynorskordboka 2 oppslagsord

bijouteri

substantiv inkjekjønn

Uttale

bisjuteriˊ

Opphav

gjennom fransk; frå bretonsk bizou ‘fingerring’

Tyding og bruk

samnemning for smykke av mangeslags materiale (uedle metall, steinar og liknande)
smykkebutikk

bijouterivare

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

mest i fleirtal: smykke av uedelt materiale;