Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Nynorskordboka 3 oppslagsord

berar

substantiv hankjønn

Opphav

av bere (3

Tyding og bruk

  1. person som ber noko;
    særleg: person som er leigd til å bere noko
    Døme
    • få hjelp av ein berar med bagasjen
  2. person som ber noko på seg, eller fører noko med seg
    Døme
    • berar av smitte
  3. person som held noko oppe, i hevd
    Døme
    • beraren av den historiske tradisjonen
  4. noko som tener til å bere eller halde oppe
Artikkelside

nukleinsyre

substantiv hokjønn

Uttale

nukle-iˊn-

Opphav

av nukleus

Tyding og bruk

organisk syre som er berar av arveanlegg, og som saman med protein dannar nukleoprotein;
jamfør DNA
Artikkelside

semafor

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk av; gresk sema ‘teikn’ og phoros ‘berar’

Tyding og bruk

signalstong med rørlege armar, særleg brukt ved jernbana
Artikkelside