Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
11
oppslagsord
bakside
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
side som snur bakover, unna
Døme
baksida av huset
i overført tyding: negativ side
;
skuggeside
(2)
Døme
baksida ved å bu i byen
Faste uttrykk
baksida av medaljen
ulempa, skuggesida med noko
Artikkelside
hombot
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hǫm
‘baklår’ og
bót
‘bøyg’
Tyding og bruk
bakside av kneet
;
knehase
,
knesbot
;
homalsbot
Artikkelside
baksida av medaljen
Tyding og bruk
ulempa eller skuggesida med noko
;
Sjå:
bakside
,
medalje
Artikkelside
vrangside
,
rangside
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
bakside
,
innside
,
vrange
(1)
Døme
vrangsida av eit tøy, eit teppe, ein kjole
Faste uttrykk
snu vrangsida ut
vere vanskeleg, ilter, tverr
Artikkelside
kalve
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
kalfi
;
jamfør
kalv
Tyding og bruk
bakside av legg
;
tjukklegg
Artikkelside
knehase
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
bakside av kneet
;
knesbot
;
jamfør
hase
(
1
I
, 2)
Artikkelside
hase
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
nederlandsk
;
jamfør
norrønt
hásin
f
‘hælsene’
Tyding og bruk
på hovdyr: leddsamband
eller
kne (med bein og sener) mellom underlår og fotrot
på menneske: bakside av kneet
;
knehase
Artikkelside
skuggeside
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
side som ligg i skugge,
motsett
solside
negativt drag
;
bakside
,
mangel
,
veikskap
Døme
kjendislivet har sine skuggesider
Faste uttrykk
på skuggesida
særl: tronge (og uverdige) kår
Artikkelside
side
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
síða
,
av
sid
;
eigenleg
‘noko som tøyer seg nedetter’
Tyding og bruk
høgre
eller
venstre del av menneske-
eller
dyrekroppen
Døme
kroppside
;
liggje på sida
;
setje hendene i sida
;
gå side om side
–
gå jamsides
på slakt: halv kropp utan hovud og lemer
Døme
fleskeside
;
saueside
;
kjøpe ein bog og ei side
parti som vender utetter
;
ytterflate
Døme
bakside
;
fjellside
;
framside
;
havside
;
skipsside
;
åsside
;
bilen velta over på sida
;
kome opp på sida av
–
kome på høgd med
blad
(3)
sidene i ei bok
;
slå opp på side 200 i læreboka
ytterlinje
sidene i ein trekant
del av eit område, (tids)rom
Døme
sitje på høgre sida i salen
;
gå på venstre sida av vegen
;
på andre
el.
hi sida av fjorden
;
råke ved sida av blinken
–
dvs utanfor
;
på denne sida av nyttår
eigenskap
;
del
,
felt
(
2
II)
,
område
(
1
I)
Døme
ha sine gode, dårlege sider
;
den økonomiske sida av saka
;
to sider av same saka
kant, retning til høgre
eller
venstre
Døme
gå, sjå, svinge til sida, til sides
;
dra gardinene til sida, til sides
–
bort, vekk
;
eg hadde ikkje venta dette frå den sida
;
leggje, stikke noko til side(s)
–
gøyme, spare
parti (for
eller
imot)
Døme
få tilslutnad frå alle sider
;
ha nokon på si side
;
ho på si side
;
vere med i krigen på feil side
slektsgrein
Døme
farsside
;
morsside
;
vere i slekt på begge sider
Faste uttrykk
på sida av saka
utanfor det eigenlege saksområdet
setje til side
vere urettvis (mot nokon), oversjå
vere på den sikre sida
halde seg trygg, ha teke åtgjerder
Artikkelside
revers
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
fransk
;
frå
latin
av
revertere
‘vende om’
Tyding og bruk
bakside (av mynt
eller
medalje),
motsett
avers
innstilling
(1)
(av gir
eller
motordrev) som får køyretøy
eller
maskin til å gå bakover
Døme
setje bilen, motoren i revers
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100