Avansert søk

19 treff

Nynorskordboka 19 oppslagsord

antrekk

substantiv inkjekjønn

Uttale

anˋtrek

Opphav

frå bokmål , av forelda antrekke ‘dra på seg kleda’

Tyding og bruk

Døme
  • eit originalt antrekk

tantete

adjektiv

Tyding og bruk

anstendig på ein overdriven måte;
Døme
  • eit tantete antrekk

reglementert

adjektiv

Tyding og bruk

som er i samsvar med reglementet

Faste uttrykk

  • reglementert antrekk
    påkledning etter reglementet i til dømes militæret eller helsevesenet;
    uniform

kle, klede 3

kleda

verb

Opphav

norrønt klæða

Tyding og bruk

  1. ha klede på
    Døme
    • kle på seg;
    • kle av nokon;
    • kle seg til fest;
    • vere godt kledd
  2. syte for klede til
    Døme
    • fø og kle
  3. trekkje over;
    Døme
    • kle fjellet med furu;
    • kle ein spleis;
    • kle taket med papp;
    • kle veggene med teppe
  4. om klede, framferd: passe, høve for
    Døme
    • kle ein dress;
    • det kler deg ikkje å vere morsk

Faste uttrykk

  • kle opp
    kjøpe nye klede til
  • kle seg om
    skifte klede eller antrekk
  • kle seg ut
    ha på uvanlege klede

ureglementert

adjektiv

Tyding og bruk

som strir mot gjeldande reglar
Døme
  • ureglementert antrekk
  • brukt som adverb:
    • køyre ureglementert

uformell

adjektiv

Tyding og bruk

som ikkje er formell;
uhøgtideleg
Døme
  • ho er nokså uformell;
  • uformelle møte;
  • eit uformelt antrekk

uniform 1

substantiv hokjønn

Opphav

av uniform (2

Tyding og bruk

antrekk brukt av personar i same stilling eller av ei viss gruppe
Døme
  • gå i uniform;
  • ta på seg uniformen

sportsantrekk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

antrekk som passar til sports- og turbruk

kle seg om

Tyding og bruk

skifte klede eller antrekk;
Sjå: kle

gallaantrekk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

antrekk ein bruker til galla (1)