Avansert søk

1615 treff

Nynorskordboka 1615 oppslagsord

andre

adjektiv

Opphav

av annan

Tyding og bruk

som er nummer to (3, 1) i ei rekkjefølgje;
rekkjetal til to (2.)
Døme
  • hennar andre heim;
  • reise på andre klasse;
  • andre mai
  • brukt som substantiv
    • for det første og for det andre

annan

determinativ demonstrativ

Opphav

norrønt annarr, akkusativ annan

Tyding og bruk

  1. ein til, enda ein, fleire av same slaget
    Døme
    • ein annan gong;
    • eg og ein annan syklist;
    • både kaffi og kaker og anna godt
  2. den eine av fleire
    Døme
    • den eine etter den andre;
    • frå ein stasjon til ein annan
  3. i same gruppe, men ikkje ein sjølv;
    Døme
    • ikkje vere som anna folk;
    • stå som ein annan tosk;
    • kjenne seg som eit anna menneske;
    • skade på både seg sjølv og andre
  4. ikkje den same;
    ulik
    Døme
    • ein annan kveld;
    • ei anna helg;
    • dei venta til ein annan dag;
    • på andre sida av vegen;
    • dette vart andre greier;
    • vente seg noko anna;
    • det er ei anna sak

Faste uttrykk

  • alt anna enn
    slett ikkje
    • oppgåvene var alt anna enn lette
  • anna enn
    så nær som
  • anna med di
    kor det no er; dessutan
  • av ei anna verd
    utanom det vanlege
    • ha ei stemmeprakt av ei anna verd
  • blant anna
    (òg i fleirtal) noko(n) frå ei større gruppe;
    mellom anna;
    forkorta bl.a.
    • blant anna kan skulen ha misforstått regelen;
    • her møtte fleire personar, blant andre ordføraren
  • ein eller annan
    noko eller nokon;
    ein viss;
    einkvan
    • på ein eller annan måte;
    • i sentrum av ein eller annan by;
    • der inne stod ein eller annan;
    • på eit eller anna vis
  • ein og annan
    nokre (få)
  • frå ende til annan
    frå byrjing til slutt;
    alt saman
    • det var tull frå ende til annan
  • frå tid til anna
    av og til
  • mellom anna
    forutan, ved sida av;
    blant anna;
    forkorta m.a.
  • og anna
    (òg i fleirtal) og noko eller nokon frå ei større gruppe;
    forkorta o.a.
  • ord for anna
    ordrett

flette 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt flétta; samanheng med flette (4

Tyding og bruk

noko som er fletta (4, særleg hår
Døme
  • ho har lange fletter

Faste uttrykk

  • ... fletta av nokon/noko
    gjere noko mykje betre eller meir intenst enn andre
    • bandet speler fletta av dei fleste;
    • ho køyrde fletta av konkurrentane;
    • dei irriterte fletta av meg
  • gå rett i fletta
    1. om alkohol: verke raskt
      • boblene gjekk rett i fletta på meg;
      • tilset du sprit i gløggen, går han rett i fletta
    2. påverke sterkt
      • låten gjekk rett i fletta på tv-sjåarane;
      • til takk fekk han eit smil som gjekk rett i fletta
  • koste fletta
    vere svært dyrt
    • desse mikrofonane kostar fletta;
    • slå eit slag for bryllaup som ikkje kostar fletta
  • vill i fletta
    opprømt, øsen
    • katten spann bortover golvet, heilt vill i fletta;
    • dei dansa så dommaren vart heilt vill i fletta

flaske 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt flaska; truleg samanheng med flette (4 , opphavleg ‘behaldar med nettverk kring’

Tyding og bruk

  1. sylinderforma behaldar med trong opning øvst, særleg brukt til å ha drikkevarer eller andre væsker i
    Døme
    • saft på flaske;
    • drikke av flaska
  2. innhald i ei flaske (1, 1)
    Døme
    • drikke opp heile flaska
  3. om eldre forhold: lagga trekar

Faste uttrykk

linje, line 2

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom tysk, frå latin linea, av linum ‘lin’, opphavleg ‘tråd av lin’; jamfør line (1

Tyding og bruk

  1. (tenkt) strek, smal stripe
    Døme
    • ei skriveblokk med linjer;
    • ei prikka linje;
    • han gjekk i ei rett linje gjennom skogen
  2. i matematikk: storleik med berre éin dimensjon
    Døme
    • trekkje ei bein linje mellom to punkt
  3. omriss eller kontur som dannar ei (tenkt) linje (1) langs ytterkantane av noko
    Døme
    • linjene i landskapet;
    • ein bil med fine linjer
  4. vassrett rad eller rekkje av ord, tal, notar eller liknande
    Døme
    • eit vers på fire linjer;
    • send meg nokre linjer om korleis du har det!
    • du finn svaret på nedste linja
  5. rad, rekkje eller sjikt av personar, einingar eller liknande
    Døme
    • soldatane stod oppstilte på linje ved sida av kvarandre;
    • dette plasserer oss i fremste linje internasjonalt
  6. rekkje oppover eller nedover i generasjonane av skyldfolk;
    slektsgrein
    Døme
    • stamme frå nokon i rett nedstigande linje
  7. kopling mellom hendingar, fenomen og liknande
    Døme
    • trekkje ei linje frå oppvekst til eigen måte å oppdra barn på
  8. kanal eller samband som gjer kommunikasjon mogleg;
    Døme
    • brot på linja;
    • rydde linja før neste tog
  9. framgangsmåte;
    Døme
    • føre ei politisk restriktiv linje;
    • leggje seg på ei nøktern linje i tingingane;
    • ha klare linjer for korleis dei skal ta seg av slike saker
  10. i forsvaret: mobiliseringsstyrke av dei 15 yngste årsklassene av vernepliktige;
    til skilnad frå landvern
  11. eldre nemning for studieretning
    Døme
    • dei mest populære linjene ved skulen;
    • tilby både praktiske og teoretiske linjer
  12. i bunden form: ekvator
    Døme
    • passere linja
  13. gammalt lengdemål lik ¹⁄₁₂ tomme

Faste uttrykk

  • arbeid i linje
    arbeid som er direkte knytt til produksjonen; jamfør stab (2)
  • halde linja
    vente eller halde fram med å lytte i telefonen
    • eg tenkte at han ville leggje på, men han heldt linja
  • lese mellom linjene
    forstå noko som ikkje er direkte uttrykt
  • over heile linja
    for alle;
    blant alle utan unntak
  • på linje med
    1. på same måte som
      • bli kvalifisert på linje med alle andre
    2. jamgod med
      • båttrafikken er ein transportveg på linje med vegar og jernbaner
  • stamme frå nokon i like linje
    nedstamme direkte gjennom berre mannlege ledd (10)
  • vere på linje
    ha same syn
    • dei er heilt på linje i denne saka

filt

substantiv hankjønn

Opphav

av lågtysk vilt; samanheng med filter

Tyding og bruk

stoff av samanpressa ull eller andre fibrar

mann

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt maðr, akkusativ mann

Tyding og bruk

  1. vaksen person av hankjønn;
    Døme
    • mognast frå gut til ung mann;
    • eg kjenner ikkje den mannen;
    • i styret sit det tre menn og to kvinner
  2. person med eigenskapar som tradisjonelt har vore oppfatta som mandige
    Døme
    • ta motgangen som ein mann
  3. mannleg ektemake;
    Døme
    • mann og kone;
    • miste mannen sin
  4. brukt i tiltale
    Døme
    • skjerp deg, mann!
  5. person som er med i eit idretts- eller arbeidslag, mannskap eller følgje
    Døme
    • ha ti mann i arbeid;
    • alle mann på dekk!
    • kjempe mann mot mann;
    • vi var trøytte, alle mann
  6. brukt i som etterledd i samansetningar og faste uttrykk: menneske, individ, person
    Døme
    • den vanlege mannen;
    • det vart 1000 kr til manns
  7. som etterledd i samansetningar som nemner ein mann (1) med omsyn til verv, tilhøyrsel eller liknande

Faste uttrykk

  • gå mann av huse
    gå ut alle som ein (for å vere med på noko)
  • gå ned med mann og mus
    (om skip) søkke med alt om bord
  • i manns minne
    så langt tilbake som folk kan hugse
  • krevje sin mann
    gjere det naudsynt å trå til med full kraft;
    jamfør krevje si kvinne
    • det kravde sin mann å drive garden
  • mann og mann imellom
    frå den eine til den andre;
    mannimellom
  • mannen i gata
    typisk representant for folket;
    folk flest
  • manns mål
  • vere mann for
    vere i stand til;
    greie
  • vere mann for sin hatt
    gjere seg gjeldande;
    kunne klare seg sjølv

halvautomatisk

adjektiv

Tyding og bruk

halvt eller delvis automatisk, der enkelte operasjonar eller handlingar skjer automatisk og andre må bli utførte for hand
Døme
  • ein halvautomatisk maskin

alpin

adjektiv

Uttale

alpiˊn

Opphav

av latin alpinus ‘frå Alpane’

Tyding og bruk

  1. som gjeld, kjem frå Alpane eller andre fjellstrøk
    Døme
    • den alpine sona;
    • alpin vegetasjon;
    • alpine busetjingar
  2. som gjeld (stor)slalåm og utfor på ski
    Døme
    • alpin skisport

Faste uttrykk

bønne

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt baun

Tyding og bruk

  1. plante med skolmer og store frø av slekt i erteblomsterfamilien;
    Phaseolus
  2. etande, næringsrik skolm eller frø av bønneplante
    Døme
    • suppe med brune bønner
  3. noko som er bønneforma, særleg om frø av andre planter
    Døme
    • kverne bønner til morgonkaffien
  4. Døme
    • fyre opp ei bønne