Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
1615 treff
Nynorskordboka
1615
oppslagsord
andre
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
annan
Tyding og bruk
som er nummer
to
(
3
III
, 1)
i ei rekkjefølgje
;
rekkjetal til to (2.)
Døme
hennar andre heim
;
reise på andre klasse
;
andre mai
brukt som substantiv
for det første og for det andre
Artikkelside
annan
determinativ
demonstrativ
Vis bøying
Opphav
norrønt
annarr
,
akkusativ
annan
Tyding og bruk
ein til, enda ein, fleire av same slaget
Døme
ein
annan
gong
;
eg og ein
annan
syklist
;
både kaffi og kaker og anna godt
den eine av fleire
Døme
den eine etter den andre
;
frå ein stasjon til ein
annan
i same gruppe, men ikkje ein sjølv
;
medmenneske
Døme
ikkje vere som anna folk
;
stå som ein annan tosk
;
kjenne seg som eit anna menneske
;
skade på både seg sjølv og andre
ikkje den same
;
ulik
Døme
ein annan kveld
;
ei anna helg
;
dei venta til ein annan dag
;
på andre sida av vegen
;
dette vart andre greier
;
vente seg noko anna
;
det er ei anna sak
Faste uttrykk
alt anna enn
slett ikkje
oppgåvene var alt anna enn lette
anna enn
så nær som
anna med di
kor det no er; dessutan
av ei anna verd
utanom det vanlege
ha ei stemmeprakt av ei anna verd
blant anna
(òg i fleirtal) noko(n) frå ei større gruppe
;
mellom anna
;
forkorta
bl.a.
blant anna kan skulen ha misforstått regelen
;
her møtte fleire personar, blant andre ordføraren
ein eller annan
noko eller nokon
;
ein viss
;
einkvan
på ein eller annan måte
;
i sentrum av ein eller annan by
;
der inne stod ein eller annan
;
på eit eller anna vis
ein og annan
nokre (få)
frå ende til annan
frå byrjing til slutt
;
alt saman
det var tull frå ende til annan
frå tid til anna
av og til
mellom anna
forutan, ved sida av
;
blant anna
;
forkorta
m.a.
og anna
(òg i fleirtal) og noko eller nokon frå ei større gruppe
;
forkorta
o.a.
ord for anna
ordrett
Artikkelside
flette
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
flétta
;
samanheng
med
flette
(
4
IV)
Tyding og bruk
noko som er
fletta
(
4
IV)
, særleg hår
Døme
ho har lange fletter
Faste uttrykk
... fletta av nokon/noko
gjere noko mykje betre eller meir intenst enn andre
bandet speler fletta av dei fleste
;
ho køyrde fletta av konkurrentane
;
dei irriterte fletta av meg
gå rett i fletta
om alkohol: verke raskt
boblene gjekk rett i fletta på meg
;
tilset du sprit i gløggen, går han rett i fletta
påverke sterkt
låten gjekk rett i fletta på tv-sjåarane
;
til takk fekk han eit smil som gjekk rett i fletta
koste fletta
vere svært dyrt
desse mikrofonane kostar fletta
;
slå eit slag for bryllaup som ikkje kostar fletta
vill i fletta
opprømt, øsen
katten spann bortover golvet, heilt vill i fletta
;
dei dansa så dommaren vart heilt vill i fletta
Artikkelside
flaske
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
flaska
;
truleg
samanheng
med
flette
(
4
IV)
,
opphavleg
‘behaldar med nettverk kring’
Tyding og bruk
sylinderforma behaldar med trong opning øvst, særleg brukt til å ha drikkevarer eller andre væsker i
Døme
saft på flaske
;
drikke av flaska
innhald i ei
flaske
(
1
I
, 1)
Døme
drikke opp heile flaska
om eldre forhold:
lagga
trekar
Faste uttrykk
slå seg på flaska
byrje å
drikke
(
3
III
, 2)
Artikkelside
linje
,
line
2
II
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
tysk
,
frå
latin
linea
, av
linum
‘lin’, opphavleg ‘tråd av lin’
;
jamfør
line
(
1
I)
Tyding og bruk
(tenkt) strek, smal stripe
Døme
ei skriveblokk med linjer
;
ei prikka
linje
;
han gjekk i ei rett linje gjennom skogen
som etterledd i ord som
loddlinje
luftlinje
midtlinje
i matematikk: storleik med berre éin dimensjon
Døme
trekkje ei bein
linje
mellom to punkt
omriss eller kontur som dannar ei (tenkt)
linje
(1)
langs ytterkantane av noko
Døme
linjene
i landskapet
;
ein bil med fine
linjer
som etterledd i ord som
kystlinje
strandlinje
vassrett rad
eller
rekkje av ord, tal, notar
eller liknande
Døme
eit vers på fire
linjer
;
send meg nokre
linjer
om korleis du har det!
du finn svaret på nedste linja
rad, rekkje eller sjikt av personar, einingar
eller liknande
Døme
soldatane stod oppstilte på
linje
ved sida av kvarandre
;
dette plasserer oss i fremste linje internasjonalt
som etterledd i ord som
førstelinje
utviklingslinje
rekkje oppover
eller
nedover i generasjonane av skyldfolk
;
slektsgrein
Døme
stamme frå nokon i rett nedstigande
linje
kopling mellom hendingar, fenomen
og liknande
Døme
trekkje ei linje frå oppvekst til eigen måte å oppdra barn på
kanal eller samband som gjer kommunikasjon mogleg
;
veg,
ferdselsåre
Døme
brot på linja
;
rydde linja før neste tog
som etterledd i ord som
høgspentlinje
kraftlinje
trikkelinje
framgangsmåte
;
handlingsprogram
Døme
føre ei politisk restriktiv linje
;
leggje seg på ei nøktern
linje
i tingingane
;
ha klare
linjer
for korleis dei skal ta seg av slike saker
som etterledd i ord som
forbodslinje
partilinje
i forsvaret: mobiliseringsstyrke av dei 15 yngste årsklassene av vernepliktige
;
til skilnad frå
landvern
eldre nemning for
studieretning
Døme
dei mest populære linjene ved skulen
;
tilby både praktiske og teoretiske
linjer
som etterledd i ord som
reallinje
språklinje
i bunden form:
ekvator
Døme
passere linja
gammalt lengdemål lik
¹⁄₁₂
tomme
Faste uttrykk
arbeid i linje
arbeid som er direkte knytt til produksjonen;
jamfør
stab
(2)
halde linja
vente
eller
halde fram med å lytte i telefonen
eg tenkte at han ville leggje på, men han heldt linja
lese mellom linjene
forstå noko som ikkje er direkte uttrykt
over heile linja
for alle
;
blant alle utan unntak
på linje med
på same måte som
bli kvalifisert på linje med alle andre
jamgod med
båttrafikken er ein transportveg på linje med vegar og jernbaner
stamme frå nokon i like linje
nedstamme direkte gjennom berre mannlege
ledd
(10)
vere på linje
ha same syn
dei er heilt på linje i denne saka
Artikkelside
filt
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
vilt
;
samanheng
med
filter
Tyding og bruk
stoff av samanpressa ull eller andre fibrar
Artikkelside
mann
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
maðr
,
akkusativ
mann
Tyding og bruk
vaksen person av hankjønn
;
mannfolk
,
kar
(
1
I
, 1)
,
fyr
(
1
I)
Døme
mognast frå gut til ung mann
;
eg kjenner ikkje den mannen
;
i styret sit det tre menn og to kvinner
person med eigenskapar som tradisjonelt har vore oppfatta som
mandige
Døme
ta motgangen som ein mann
mannleg ektemake
;
ektemann
Døme
mann og kone
;
miste mannen sin
brukt i tiltale
Døme
skjerp deg, mann!
person som er med i eit idretts-
eller
arbeidslag, mannskap
eller
følgje
Døme
ha ti mann i arbeid
;
alle mann på dekk!
kjempe mann mot mann
;
vi var trøytte, alle mann
brukt i som etterledd i
samansetningar
og faste
uttrykk
:
menneske
,
individ
,
person
Døme
den vanlege mannen
;
det vart 1000 kr til manns
som etterledd i
til dømes
formann
meinigmann
nordmann
sidemann
talsmann
som etterledd i samansetningar som nemner ein
mann
(1)
med omsyn til verv, tilhøyrsel eller liknande
i ord som
målmann
forretningsmann
venstremann
Faste uttrykk
gå mann av huse
gå ut alle som ein (for å vere med på noko)
gå ned med mann og mus
(om skip) søkke med alt om bord
i manns minne
så langt tilbake som folk kan hugse
krevje sin mann
gjere det naudsynt å trå til med full kraft
;
jamfør
krevje si kvinne
det kravde sin mann å drive garden
mann og mann imellom
frå den eine til den andre
;
mannimellom
mannen i gata
typisk representant for folket
;
folk flest
manns mål
mannemål
vere mann for
vere i stand til
;
greie
vere mann for sin hatt
gjere seg gjeldande
;
kunne klare seg sjølv
Artikkelside
halvautomatisk
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
halvt
eller
delvis automatisk, der enkelte operasjonar
eller
handlingar skjer automatisk og andre må bli utførte for hand
Døme
ein halvautomatisk maskin
Artikkelside
alpin
adjektiv
Vis bøying
Uttale
alpiˊn
Opphav
av
latin
alpinus
‘frå Alpane’
Tyding og bruk
som gjeld, kjem frå Alpane
eller
andre fjellstrøk
Døme
den alpine sona
;
alpin vegetasjon
;
alpine busetjingar
som gjeld (stor)slalåm og utfor på ski
Døme
alpin skisport
Faste uttrykk
alpine greiner
slalåm
,
parallellslalåm
,
storslalåm
,
super-G
og
utfor
;
til skilnad frå
nordiske greiner
Artikkelside
bønne
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
baun
Tyding og bruk
plante med skolmer og store frø av slekt i
erteblomsterfamilien
;
Phaseolus
etande, næringsrik skolm
eller
frø av
bønneplante
Døme
suppe med brune
bønner
noko som er
bønneforma
, særleg om frø av andre planter
Døme
kverne bønner til morgonkaffien
hasj
Døme
fyre opp ei bønne
Artikkelside
1
2
3
…
162
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
162
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100