Avansert søk

Vanleg søk

Nynorskordboka 6 oppslagsord

agitator

substantiv hankjønn

Uttale

agitaˊtor, i fleirtal agitaˊtorar; agitatoˊrar

Opphav

frå latin ‘vognstyrar’, av agitare ‘setje i rørsle’

Tyding og bruk

person som agiterer
Døme
- den karismatiske agitatoren Martin Tranmæl
teknisk innretning til å sette væske, masse i rørsle
Døme
- vaskemaskin med agitator

Artikkelside

oppviglar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som viglar opp;

urostiftar, agitator (1)

Artikkelside

rørestong

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

del av behaldar el trommel som rører i innhaldet;

òg: agitator (2)

Artikkelside

rabulist

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

ansvarslaus agitator;

(kultur)opprørar

Artikkelside

demagog

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk ‘folkeleiar’

Tyding og bruk

person (særleg politikar) som gjennom gode taleferdigheiter og tomme lovnader prøver å få tilslutning ved å spele på kjensler og fordommar hos folk;

agitator

Artikkelside

agitatorisk

adjektiv

Uttale

agitatoˊrisk

Opphav

av agitator

Tyding og bruk

som agiterer;

prega av agitasjon

Døme

eit agitatorisk talent;
med agitatorisk kraft;
eit agitatorisk innlegg

Artikkelside