Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 10 oppslagsord

addisjon

substantiv hankjønn

Uttale

adisjoˊn

Opphav

frå latin; jamfør addere

Tyding og bruk

samanlegging av talstorleikar;
summering
Døme
  • addisjon og subtraksjon

pluss 2

adverb

Opphav

av latin plus ‘meir’

Tyding og bruk

  1. i addisjon: med tillegg av (i matematikk skrive +);
    Døme
    • to pluss to er fire (2 + 2 = 4);
    • 90 kroner pluss moms
  2. brukt framfor eit tal for å vise at det ligg over null
    Døme
    • pluss fire grader celsius (+4 °C);
    • +15 er eit positivt tal
  3. brukt etter skulekarakter for å vise at resultatet er litt betre enn det karakteren står for
    Døme
    • få 4+ på prøva

Faste uttrykk

  • i pluss
    med overskot (1)
    • rekneskapen gjekk i pluss
  • pluss minus
    brukt ved omtrentleg fastsetjing av talverdi;
    cirka
    • turen tek pluss minus sju timar;
    • det blir rundt 15 grader, pluss minus

plussteikn

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

teikn (+) som blir brukt ved addisjon eller ved positive tal;

mente

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin in mente ‘i minnet’

Tyding og bruk

i addisjon: tal som ein må ha i minnet (eventuelt skrive ned) og ta med i neste rekneoperasjon kvar gong summen av ei sifferrad er større enn ni
Døme
  • i 14 + 8 blir det 2 opp og 1 i mente

Faste uttrykk

  • ha i mente
    hugse, passe på noko, ha noko i minnet
    • eg skal ha det i mente
  • opp og i mente
    altfor mykje av noko, det same dag ut og dag inn

dei fire spesies

Tyding og bruk

dei fire grunnleggjande reknemåtane (addisjon, subtraksjon, multiplikasjon, divisjon);
Sjå: spesies

spesies

substantiv hankjønn

Opphav

latin species ‘art, slag’

Tyding og bruk

i uttrykk

Faste uttrykk

  • dei fire spesies
    dei fire grunnleggjande reknemåtane (addisjon, subtraksjon, multiplikasjon, divisjon)

reknemåte

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

grunnmetode i rekning
Døme
  • dei fire reknemåtane addisjon, subtraksjon, multiplikasjon og divisjon

additiv 2

adjektiv

Opphav

frå seinlatin additivus, av latin additus, perfektum partisipp av addere; jamfør addere

Tyding og bruk

  1. som ein kjem fram til med å summere;
    som er resultat av addisjon
  2. som kan eller skal leggjast til

addisjonsteikn

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

teikn (+) som blir brukt ved addisjon;

addering

substantiv hokjønn

Uttale

adeˊring

Tyding og bruk