Avansert søk

2 treff

Nynorskordboka 2 oppslagsord

velle

vella

verb

Opphav

norrønt vella

Tyding og bruk

  1. strøyme, renne ut
    Døme
    • vatnet vell fram;
    • tårene vall fram under gravferda
  2. i overført tyding: gjere seg gjeldande;
    dukke opp
    Døme
    • raseriet vall opp i han;
    • ho kjende at kjensler byrja å velle fram i ho

forvelle

forvella

verb

Opphav

av gammaldansk wælle ‘vere klok’, norrønt vella ‘koke, syde, strøyme’; av for- (2

Tyding og bruk

gje eit oppkok i vatn som etterpå blir slått bort
Døme
  • forvelle grønsakene før innfrysinga
  • brukt som adjektiv
    • forvella purre