Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 11 oppslagsord

ortose

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

ortopedisk hjelpemiddel som bandasje eller skjene

kveldskingle

substantiv hokjønn

Opphav

av skingle ‘skjene, fly skjevt’

Tyding og bruk

jernbaneskjene, jarnbaneskjene

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

gå på skjener

Tyding og bruk

overført: fungere, gå som det skal;
Sjå: skjene
Døme
  • det er hektisk, men har gått på skjener så langt

geine

geina

verb

Opphav

samanheng med gine

Tyding og bruk

  1. gape skeivt, geipe
  2. gå skeivt, svinge til sides, skeivle, skjene
    Døme
    • kua geiner;
    • kniven geinte, så eg skar meg
  3. vri på orda;

geie, geige

geia, geiga

verb

Opphav

norrønt geiga; samanheng med gigle og gine

Tyding og bruk

Døme
  • geie med kniven

Faste uttrykk

  • geie på seg
    svinge med kroppen

svevebane

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

  1. bane der vognene heng i skjene(r) på jernkonstruksjonar

skuvedør, skyvedør

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

dør som heng i ei skjene og kan skuvast til sides

skjenebein

substantiv inkjekjønn

Opphav

av skjene (1

Tyding og bruk

fremste og tjukkaste knokkel av dei to knoklane i leggen;

skjene 2

skjena

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

samanheng med skeine (3

Tyding og bruk

  1. om krøter: fare (skeivt) av stad med stor fart (særleg for å bli kvitt plagsame insekt)
  2. fare ut til sida;
    Døme
    • skjene hit og dit
    • fare, flyge på skrå
      • skjene av stad