Avansert søk

Nynorskordboka 1 oppslagsord

ritt

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå tysk, av reiten ‘ri’

Tyding og bruk

riding, ridetur
Døme
- hesten var sveitt etter rittet
- - hinderritt
sykkelkonkurranse, sykkelløp
- - forfølgingsritt
  - lagtemporitt