Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 7 oppslagsord

patronymikon

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå gresk, av pater ‘far’ og onyma ‘namn’

Tyding og bruk

namn som er danna av førenamnet til faren og ordet for ‘son’ eller ‘dotter’, som i Tryggvason, Sverresdatter og Pedersdotter;
motsett metronymikon

patron 2

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin, av pater ‘far’

Tyding og bruk

  1. om eldre utanlandske forhold: godseigar, storbonde

patrisiar

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin , av pater ‘far’

Tyding og bruk

  1. medlem av overklassa i det gamle Roma;
    motsett plebeiar
  2. medlem av gammal, fornem overklassefamilie (i ein by)

patriot

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk ‘landsmann’; jamfør pater

Tyding og bruk

  1. person som er svært stolt av og lojal mot eige land
  2. glødande tilhengjar av eige distrikt, eigen idrettsklubb eller liknande

landsfader, landsfar

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk Landesvater; av latin Pater Patriae

Tyding og bruk

statsoverhovud som er eller vil vere som ein omsorgsfull far for undersåttane sine

fadervår

substantiv inkjekjønn

Opphav

etter latin pater noster, dei første orda i bøna

Tyding og bruk

i kristendomen: Herrens bøn
Døme
  • be Fadervår før ein legg seg for å sove

Faste uttrykk

  • kunne meir enn sitt fadervår
    vere uvanleg flink, ha greie på mykje
  • kunne som sitt fadervår
    kunne ut og inn

fader

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt faðir, same opphav som latin pater; jamfør far (1

Tyding og bruk

  1. i religiøst språk: Gud
    Døme
    • Gud Fader;
    • Faderen, Sonen og Den heilage anden
  2. i katolske land: prest eller munk
  3. Døme
    • faderen har kjøpt bil
  4. brukt som kraftuttrykk: (dempa form av) fanden (2
    Døme
    • fader heller!