Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
12 treff

Nynorskordboka 12 oppslagsord

tekopp

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. kopp til å drikke te (1, 2) av, ofte låg, vid og forma som ei halvkule
    Døme
    • kjøpe ein pen tekopp
  2. kopp med te i
    Døme
    • eg naut tekoppen
  3. mengd ein tekopp (1) rommar, brukt som mengdemål i matlaging, cirka 2,5 dl;
Artikkelside

nyte

nyta

verb

Opphav

norrønt njóta

Tyding og bruk

  1. ha stor glede av;
    kjenne hugnad og lyst av
    Døme
    • nyte det vakre utsynet;
    • han naut livet;
    • vi nyt finvêret når vi har det
  2. få eller ha nytte eller fordel av
    Døme
    • dei naut respekt;
    • ho nyt stor tillit hos alle
  3. smake, ete, ta til seg, ofte med stor hugnad
    Døme
    • nyte alkohol;
    • dei naut desserten

Faste uttrykk

  • nyte godt av
    ha fordel av
    • dei tilsette naut godt av velferdsordningane
Artikkelside

hotell

substantiv inkjekjønn

Opphav

av fransk hôtel, av gammalfransk hostel; same opphav som hospital

Tyding og bruk

  1. bygning eller bygningskompleks der ein, i kortare tid mot betaling, kan overnatte og eventuelt ete og nytte ulike fasilitetar som symjebasseng, konferanselokale og liknande
    Døme
    • ta inn på hotell;
    • vi budde på hotell i ferien;
    • dei naut helga på hotellet;
    • konferansen var på eit hotell utanfor byen
  2. brukt som etterledd i samansetningar som nemner ein stad noko blir lagra;
    i ord som frysehotell og dekkhotell

Faste uttrykk

  • flytande hotell
    stort turistskip
Artikkelside

fe 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt fé

Tyding og bruk

  1. krøter, husdyr (særleg ku, sau og geit)
    Døme
    • gjete feet;
    • folk og fe
  2. Døme
    • ditt fe!
    • eg har vore eit fe!

Faste uttrykk

  • fe og frægd
    om norrøne forhold: rikdom og ære;
    jamfør frægd (1, 1)
    • vinne fe og frægd
  • norsk raudt fe
    dominerande storferase i Noreg;
    forkorta NRF
Artikkelside

gin 1

substantiv hankjønn

Uttale

dsjinn

Opphav

frå engelsk; samanheng med sjenever

Tyding og bruk

brennevin med uttrekk av einebær og andre urter
Døme
  • ho naut ein gin tonic på terrassen
Artikkelside

nyte godt av

Tyding og bruk

ha fordel av;
Sjå: nyte
Døme
  • dei tilsette naut godt av velferdsordningane
Artikkelside

naut

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt naut

Tyding og bruk

  1. ku, okse eller kalv;
    i fleirtal: storfe, krøter
    Døme
    • ha 18 naut på båsen
  2. dum, tåpeleg person
    Døme
    • ditt naut!
Artikkelside

fôrnaut, fornaut

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

naut (1) som blir sett på fôring (1, 1)
Artikkelside

utepils

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

øl ein drikk på uteservering
Døme
  • vi naut utepilsen i solskinet
Artikkelside

akvanaut

substantiv hankjønn

Opphav

av akva- og -naut

Tyding og bruk

Artikkelside