Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
142 treff
Nynorskordboka
142
oppslagsord
spørje til råds
Tyding og bruk
be om råd eller hjelp frå nokon
;
Sjå:
spørje
Døme
han spurde mor si til råds
Artikkelside
eplet fell ikkje langt frå stamma
Tyding og bruk
brukt om person som liknar far sin eller mor si
;
Sjå:
eple
,
stamme
Artikkelside
stamme
1
I
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
samanheng
med
stå
(
3
III)
Tyding og bruk
kraftig, loddrett del av eit tre eller ei stor plante som går frå rota og deler seg ut i greiner
;
stomn
Døme
ei slank stamme
;
borken på stamma var tjukk og knudrete
som etterledd i ord som
bjørkestamme
trestamme
fast del av eit heile, ei gruppe
eller liknande
;
hovuddel
, kjerne
Døme
byggje opp ei stamme av dugande fagfolk
;
desse spelarane er stamma i laget
gruppe menneske med felles opphav, kultur, språk og territorium
;
folkegruppe
Døme
germanske stammar
fast
bestand
(
1
I)
av ei dyre-
eller
planteart
som etterledd i ord som
torskestamme
viltstamme
i
språkvitskap
: del av eit ord som er att når bøyingsendingar er tekne bort
;
stomn
Døme
'sov-' er stamma av verbet å sove
Faste uttrykk
eplet fell ikkje langt frå stamma
brukt om person som liknar far sin eller mor si
siste skot på stamma
siste nykomar eller tilvekst innanfor eit visst felt eller ei viss gruppe
Artikkelside
stadsans
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
sans eller evne til å kjenne seg att
eller
leite seg fram på ein stad
Døme
mor mi har ikkje stadsans og går seg ofte vill
Artikkelside
spørjing
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å spørje, det å stille spørsmål
;
førespurnad
Døme
etter litt spørjing fann eg vegen
;
mor var lei all spørjinga
Artikkelside
spørje
spørja
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
spyrja
‘følgje spor, granske’
Tyding og bruk
vende seg til nokon for å få avklart noko som er uvisst
Døme
«kjem du snart heim?» spurde faren
;
ho spør korleis vêret er
;
han spør etter vegen
;
ho har spurt om vi dreg på hytta snart
be om informasjon, meining, råd, lov
eller liknande
Døme
ho spør om hjelp
;
han spurde seg fri frå skulen
;
du må spørje mor di om lov
;
spør du meg, er boka fantastisk
stille spørsmål ved eksamen
eller liknande
;
eksaminere
Døme
ho vart spurd om napoleonskrigane til eksamen
;
læraren spør alle i leksa
Faste uttrykk
spør om
brukt forsterkande om noko overraskande og positivt
;
gjett om, du kan tru at
spør om eg var glad!
spør om han vart overraska
spørje nytt
spørje etter nyhende
ho spør nytt frå heimbygda
spørje og grave
spørje mykje
ungane spurde og grov
spørje seg fram
komme fram til eit mål, eit svar
og liknande
ved å spørje andre
dei spurde seg fram til hotellet
;
du må spørje deg fram til kunnskapen
spørje seg føre
søkje informasjon (om)
;
skaffe seg greie på
;
forhøyre seg
spørje seg sjølv
fundere på sjølv
;
grunde på
eg spurde meg sjølv om kva eg eigenleg ville studere
spørje til råds
be om råd eller hjelp frå nokon
han spurde mor si til råds
spørje ut
stille mange og grundige spørsmål om noko
;
forhøyre
aktor spurde ut vitnet
;
da han kom heim, vart han spurt ut av foreldra
Artikkelside
tante
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
syster eller svigerinne til far eller mor
Døme
invitere tanter og onklar
;
tante Laura
;
vitje tante
eldre kvinne
Døme
dei gamle tantene i blokka
Artikkelside
sæl
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
sæll
;
samanheng
med
salig
Tyding og bruk
gledeleg, hyggjeleg
Døme
ei sæl stund
glad, lykkeleg, nøgd
Døme
eg vart så sæl da eg høyrde det
heldig
(1)
,
heppen
Døme
han var så sæl at han fekk det
salig
(1)
,
frelst
(1)
kjær, velsigna
Døme
mi sæle mor
;
sæle barnet mitt
Artikkelside
hos
preposisjon
Opphav
trykklett form utvikla av
hus
Tyding og bruk
i heimen eller huset til
;
på ein stad
;
hjå
(1)
Døme
overnatte hos oss
;
heime hos far og mor
;
dei var på besøk hos naboen
i forretning, verksemd, institusjon
eller liknande
Døme
handle hos kjøpmannen
;
dei har vore kunde hos firmaet i ti år
;
ho var i forhøyr hos politiet
;
arbeide hos bakaren
;
gå i lære hos snikkaren
;
få audiens hos paven
;
ha pengar til gode hos nokon
i ei gruppe
;
blant
Døme
hos dei unge er slike haldningar vanlege
;
hos oss et vi pizza på laurdagar
;
ho har stor tillit hos veljarane
som høyrer til, er knytt til, som finst i
eller
på
;
hjå
(4)
Døme
blodsystemet
hos
fiskane
;
språket
hos
Ibsen
;
feilen ligg
hos
meg
ved sida av
;
like ved
;
i lag med
Døme
eg sat hos han da han var sjuk
;
katten liker seg best på fanget hos meg
i hugen til
;
i sinnet til
Døme
ho møtte stor sympati hos dei
;
han innynda seg hos oss
Artikkelside
ære
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
seint
norrønt
æra
;
frå
lågtysk
ere
Tyding og bruk
vyrdnad, heiderleg omdømme, gjetord, ry, glans, respekt
Døme
vinne ære
i ordtak:
når lorten kjem til ære, veit han ikkje korleis han vil vere
;
kome til (heider og) ære
;
setje si ære i å gjere det bra
(sterk) ros, høg grad av påskjøning, hylling
;
ærevising
Døme
dette er til ære for deg
æra er lettare gått enn fått
;
det var ei ære for staden at kongen kom på vitjing
;
gjere ære på ein
–
rose, hylle ein
;
han gjorde oss den æra at han kom
;
vere all ære verd
–
fortene ros, vørdnad
noko som heidrar ein, noko som gjev vyrdnad, gjetord
Døme
det er ikkje stor ære i det
;
det er inga ære i slikt
kjensle hos det einskilde mennesket av indre verd
;
sjølvvyrdnad
;
sjølvkjensle
Døme
ho bar inga ære i seg
;
dette går på æra mi
;
gå på æra laus
;
eit folk utan ære
;
gå eins ære for nær
òg: godt namn og rykte
redde æra
i høgtideleg lovnad
underskrive sjølvmeldinga på ære og samvit
sømd
Døme
i tukt og ære
;
ikkje ha ære i livet
beine
(
1
I)
,
teneste
Døme
gjere ein ei ære
;
den som gjer ei ære, får ei ære att
;
den eine æra er den andre verd
Faste uttrykk
gjere ære på maten
vise at ein set pris på maten
ha/få æra for
vere den som fortener ros for (noko)
dei frivillige har all æra for framgangen
;
mor mi skal få mykje av æra for at eg hadde ei så fin barndom
vise nokon den siste æra
vere til stades i gravferda til nokon
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 15
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100