messe 1
substantiv hokjønn
Opphav
norrønt messa, av mellomalderlatin missa; av latin mittere ‘sende’, truleg av sluttorda i den katolske messa: ite, missa est (contio) ‘gå, (forsamlinga) er send bort’Tyding og bruk
- gudsteneste med nattverd
Døme
- gå til messe
- (vekselsong mellom prest og kyrkjelyd i) protestantisk gudsteneste
- musikkverk med grunnlag i den faste teksta i messe (1, 1)