Avansert søk

Nynorskordboka 4 oppslagsord

stakkato 2

adverb

Opphav

frå italiensk, opphavleg ‘lausriven’

Tyding og bruk

i musikk: med små mellomrom;
kort (2, 2), støytvis;
motsett legato (2
Døme
- syngje stakkato
hakkete, støytvis
Døme
- snakke stakkato
- brukt som adjektiv:
  eit stakkato gitarriff;
  stakkato dialogar

legato 1

substantiv inkjekjønn eller hankjønn

Opphav

substantivering av legato (

Tyding og bruk

del av musikkstykke som blir spela legato

legatoboge

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

boge over fleire notar som viser at dei skal utførast legato (

portato 2

adverb

Opphav

av italiensk portare ‘bere’

Tyding og bruk

som blir framført som ein mellomting mellom legato ( og stakkato (, 1)

Døme

spele portato