Avansert søk

Nynorskordboka 2 oppslagsord

kreke

kreka

verb

kløyvd infinitiv: kreka

Opphav

samanheng med krake ( og krok , opphavleg ‘krumme seg’

Tyding og bruk

gå eller røre seg seint;

slepe seg fram;

krype, kravle, krabbe

Døme

kreke seg opp trappa

krek

substantiv inkjekjønn

Opphav

Tyding og bruk

stakkarsleg vesen

Døme

eit tufsete, lite krek;
ditt elendige krek!