Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
10 treff

Nynorskordboka 10 oppslagsord

make 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt maki, substantivert av eit adjektiv ‘som høver saman’; jamfør mak (2

Tyding og bruk

  1. den eine av eit par personar eller dyr;
    jamfør ektemake
    Døme
    • finne seg ein make
  2. den eine av to ting som høyrer saman
    Døme
    • desse skoa er ikkje makar;
    • eg må prøve å finne maken til knappen eg mista
  3. Døme
    • hennar make finst ikkje;
    • det finst ikkje maken til jentunge

Faste uttrykk

  • krake søkjer make
    to likesinna finn gjerne i hop
  • maken til ...
    brukt for å gje uttrykk for kjensler og meiningar
    • maken til arrogant haldning til miljøet!
  • sett/høyrt på maken!
    brukt for å uttrykkje undring
    • no har eg aldri høyrt på maken!
    • ho hadde ikkje sett på maken
Artikkelside

krake 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kraki; jamfør krok

Tyding og bruk

  1. lågt og krokete tre;
  2. lite, grannvakse menneske
  3. sjukleg eller magert dyr, særleg hest
  4. treanker med steinsøkke;

Faste uttrykk

  • krake søkjer make
    to likesinna finn gjerne i hop
Artikkelside

krake søkjer make

Tyding og bruk

to likesinna finn gjerne i hop;
Sjå: krake, make
Artikkelside

krekse 1

substantiv hokjønn

Opphav

samanheng med krake (1 og kreke

Tyding og bruk

  1. vrang og gretten person;
    trassig dyr
  2. ureinsleg, ufyseleg person;
    motbydeleg ting
  3. tre med ihopfløkte greiner
Artikkelside

krakk 1

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med krake (1 og krank (2

Tyding og bruk

liten stol utan ryggstø;
liten benk
Artikkelside

kragg

substantiv hankjønn

Opphav

av krake (1

Tyding og bruk

lågt og krokete tre
Artikkelside

krake 2

substantiv hankjønn

Opphav

truleg same opphav som krake (1

Tyding og bruk

stort sjøuhyre
Artikkelside

krakle

krakla

verb

Opphav

diminutiv av krake (3

Tyding og bruk

kravle, kreke seg fram
Artikkelside

krakal

adjektiv

Opphav

av krake (3, 1)

Tyding og bruk

stiv og veik i føtene
Artikkelside

kreke

kreka

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

samanheng med krake (3 og krok , opphavleg ‘krumme seg’

Tyding og bruk

gå eller røre seg seint;
slepe seg fram;
krype, kravle, krabbe
Døme
  • kreke seg opp trappa
Artikkelside