Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
17 treff
Nynorskordboka
17
oppslagsord
vindtørr
,
vindturr
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
knusktørr
Døme
ei
vindtørr
furu
vêrsliten
,
inntørka
Døme
ein
vindtørr
gammal kall
Artikkelside
tannlaus
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
tannlauss
Tyding og bruk
som vantar tenner
Døme
ein tannlaus kall
;
babyen trekte munnen ut i eit tannlaust smil
i
overført tyding
: som er utan brodd
;
harmlaus
,
tam
(3)
Døme
ei tannlaus tale
;
angrepsspelet var tannlaust
Artikkelside
kar
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
karl
;
jamfør
kall
(
1
I)
Tyding og bruk
mann
eller
eldre unggut
;
fyr
(
1
I)
;
mannfolk
Døme
ein vaksen kar
;
ein liten kar
;
spørje ein eldre kar
;
karar og kvinnfolk
som etterledd i ord som
arbeidskar
ungkar
rik, velståande mann
;
kakse
(
1
I)
som etterledd i ord som
storkar
handlekraftig, sterk og dyktig mann
Døme
dei syntest han var litt av ein kar
Faste uttrykk
det kostar å vere kar
det er dyrt å flotte seg
full kar
fullfør
mann
vere med for full kar
;
han var frisk igjen og full kar
vere kar for/om/til
vere i stand til
;
greie, makte
han prøvde det han var kar for
;
dei padla alt dei var kar om
;
han viste at han var kar til å stå i mot
Artikkelside
soknekall
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
embete til ein sokneprest
;
jamfør
kall
(
2
II
, 3)
ein eller fleire kyrkjelydar som ein sokneprest gjer teneste for
Artikkelside
signekall
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
om eldre forhold: mann som kan
signe
(2)
;
jamfør
kall
(
1
I
, 3)
Artikkelside
åkall
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
å
(
2
II)
og
kall
(
1
I)
Tyding og bruk
fossegrim
,
nøkk
Artikkelside
misjonærkall
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
kall
(
2
II
, 2)
til å bli
misjonær
Døme
få misjonærkall
Artikkelside
haugkall
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
haug
Tyding og bruk
kall
(
1
I
, 4)
som tilhøyrer dei underjordiske
;
haugtuss
;
tuftekall
(1)
Artikkelside
kvernkall
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
kall
(
1
I)
Tyding og bruk
vasshjul med skovler som driv øvste kvernsteinen
lite vasshjul brukt som leiketøy i bekk
Artikkelside
kall
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
kall
‘kalling’
Tyding og bruk
oppmoding
Døme
Guds kall
indre tildriv
;
livsoppgåve
Døme
kjenne eit kall til å bli lærar
(distrikt for eit) embete for ein prest
Døme
få eit kall
kallesignal
Artikkelside
1
2
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100