Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
33
oppslagsord
jugend
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
joˊgent
;
joˊgend
Tyding og bruk
jugendstil
Døme
møblar med stildrag frå jugend og barokk
Artikkelside
heller
2
II
adverb
Opphav
norrønt
heldr
Tyding og bruk
brukt som
komparativ
(
1
I)
til
gjerne
(
2
II)
: med større lyst
;
jamfør
helst
(2)
Døme
eg drikk heller te enn kaffi
;
eg vil heller ta bilen enn å gå
;
ho vil heller døy enn å leve i ufridom
med større grunn
;
snarare
(
2
II)
,
rettare
(
3
III)
Døme
nei, da får vi heller finne på noko anna
;
vi går heller dit
;
det var heller lyst enn mørkt
nokså
,
temmeleg
Døme
det vart heller seint
;
det er heller kaldt
;
det er heller tvilsamt
ved nekting: på same måte, like lite
Døme
ikkje eg heller vil gå
;
kan du ikkje rekne heller?
han var heller ikkje noko geni
likevel
,
enda
(
4
IV
, 4)
Døme
det er da ikkje så ille heller
Faste uttrykk
ei heller
heller ikkje
oppmøtet var det ingen ting å seie på, ei heller loddsalet
faen heller
brukt for å forsterke svar eller utsegn
nei, faen heller!
faen heller, når høvet var der!
jo før, jo heller
så snart som mogleg
Artikkelside
ikkje
adverb
Opphav
norrønt
ekki
Tyding og bruk
brukt til å nekte innhaldet i ei setning
Døme
eg røykjer ikkje
;
han vil ikkje gå
;
er han ikkje gått enno?
ikkje veit eg korleis det skal gå
;
meg skremmer han ikkje
;
kvifor ikkje det?
brukt i undersetning
ho sa at ho ikkje ville reise
;
da han ikkje var komen til rett tid, gjekk dei
;
det er ikkje det at han ikkje greier det
brukt i spørjesetning der ein ventar eit stadfestande svar
Døme
er ho ikkje stor og sterk?
luktar det ikkje fælt?
brukt for å uttrykkje ei spørjande eller tvilande tyding
Døme
han går da vel ikkje og mistrivst og stundar heim?
du har vel ikkje ein tiar å låne meg?
brukt i utbrot der den nektande utsegna har positiv tyding
Døme
sanneleg er det ikkje Mari som sit der!
brukt for å gje eit einskilt ord eller ledd nektande
tyding
Døme
ikkje ein lyd høyrde dei
;
ikkje nokon skulle vite det
;
han kunne kanskje ikkje lese?
brukt saman med
adjektiv
som nemner dårleg kvalitet, låg grad
eller liknande
, for å uttrykkje motsett tyding
Døme
det var ikkje dårleg!
det var ikkje lite han fekk gjort
Faste uttrykk
ikkje det eg veit
brukt for å svare nektande, men med atterhald
har han flytta? Ikkje det eg veit
ikkje for det
brukt for å hindre at nokon legg for stor vekt på ei føregåande ytring
fekk du verkeleg alt det der? Ja, ikkje for det, du har jo fortent det
ikkje for å …
brukt for å seie imot ei mogleg innvending
ikkje for å skryte, men eg har hatt mange viktige verv
ikkje sant
brukt som ei oppmoding til å stadfeste eller godkjenne innhaldet i ei ytring
du ser det for deg, ikkje sant?
brukt for å stadfeste innhaldet i noko ein annan seier
det var utruleg vakkert. Ja, ikkje sant?
Artikkelside
kliss
2
II
adverb
Tyding og bruk
fullt ut,
heilt
(
1
I)
Døme
kliss våt
;
kliss naken
;
dei er jo kliss like
Artikkelside
etter
1
I
subjunksjon
Tyding og bruk
innleier ei leddsetning som uttrykkjer at noko skjer på eit seinare tidspunkt
;
da
(
2
II
, 1)
,
etter at
Døme
eg kom etter han var gått
;
etter han ikkje vaks meir, kjøpte han seg bunad
innleier ei leddsetning som uttrykker ei samanlikning
;
dess
(
3
III
, 1)
,
jo
(
2
II)
Døme
etter før du kjem, etter før blir du ferdig
Faste uttrykk
etter det
innleier ei leddsetning som uttrykkjer noko ein går ut frå
;
ifølgje
det, med utgangspunkt i det
etter det eg høyrer, har han kjøpt seg bubil
;
etter det dei seier, blir det ein kald vinter
Artikkelside
så
3
III
,
so
konjunksjon
Tyding og bruk
innleier ei hovudsetning som uttrykkjer følgje, resultat eller konklusjon av det føregåande
Døme
han er bortreist, så han kan ikkje kome
;
du er jo fødd her, så du kjenner vel alle?
det byrja å snø, så vi gjekk ikkje ut likevel
Faste uttrykk
så det så
brukt for å seie at ein ikkje vil ha meir diskusjon
du kan ikkje bevise noko. Så det så!
Artikkelside
det er ingen kunst
Tyding og bruk
det er ikkje eit problem
;
det er ikkje vanskeleg
;
Sjå:
kunst
Døme
det er ingen kunst å lage gode vaflar
;
å stå på ski er ingen kunst
;
å gå på hender? Det er jo ingen kunst!
Artikkelside
kunst
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
, opphavleg ‘det å kunne’
Tyding og bruk
oppøvd evne
;
dugleik
Døme
kunsten å gå på ski
;
gjere kunstar på hesteryggen
;
magiske kunstar
som etterledd i ord som
ingeniørkunst
kokekunst
legekunst
uttrykk for eller medviten bruk av menneskeleg fantasi og skaparevne til å skape verk som påverkar mottakaren kjenslemessig, estetisk eller intellektuelt
Døme
kunst og kultur
;
norsk kunst
;
ofre seg for kunsten
som etterledd i ord som
diktekunst
målarkunst
tonekunst
produkt av kunstnarleg verksemd
;
kunstverk
(1)
Døme
ho har mykje kunst på veggene
som etterledd i ord som
brukskunst
triks
;
list
(
2
II)
Døme
bruke alle slags kunstar for å kome unna
brukt som føreledd i samansetningar: kunstig eller syntetisk framtilt produkt
;
til skilnad frå
naturprodukt
som forledd i ord som
kunstgras
kunstis
kunstsilke
Faste uttrykk
dei frie kunstane
kunnskap som ein borgar i mellomalderen burde ha (grammatikk, dialektikk, logikk, retorikk, artmetikk, astronomi og musikk)
;
allmenndanning
det er ingen kunst
det er ikkje eit problem
;
det er ikkje vanskeleg
det er ingen kunst å lage gode vaflar
;
å stå på ski er ingen kunst
;
å gå på hender? Det er jo ingen kunst!
etter alle kunstens reglar
etter god skikk for det som skal gjerast
;
svært grundig
Artikkelside
jugendstil
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
joˊgent-
;
juˊgend-
Opphav
etter
tittelen
Die Jugend
‘ungdomen’, tysk tidsskrift for kunst skipa 1896
Tyding og bruk
stilretning i arkitektur og dekorativ kunst frå tida kring 1900, med mjuke, bølgjande linjer og stiliserte plantemotiv
;
art nouveau
Artikkelside
jo
2
II
adverb
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
brukt trykklett: da (vel), no, nok, må vite, som kjent
;
jamfør
dess
(
3
III)
Døme
dette er jo lett
;
klart han veit det, han er jo fagmann
Faste uttrykk
jo før, jo heller
så snart som mogleg
jo … dess …
brukt ved samanstilling av to komparativar
jo før, dess betre
brukt som subjunksjon ved samanstilling av to komparativar
jo fleire som har jobb utanfor eigen kommune, dess fleire nyttar bil
jo … desto …
brukt ved samanstilling av to komparativar
jo meir, desto betre
;
jo meir eg lærer, desto meir ynskjer eg å lære
jo … jo …
brukt ved samanstilling av to komparativar
jo fleire, jo betre
brukt som subjunksjon ved samanstilling av to kompartivar
jo meir ein veit, jo meir er det ein innser at ein ikkje veit
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 4
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100