Avansert søk

33029 treff

Nynorskordboka 33029 oppslagsord

I 1, i 1

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Døme
  • stor I;
  • liten i;
  • i kjem framom j i alfabetet;
  • ordet blir uttalt med lang i

Faste uttrykk

  • prikken over i-en
    det som gjer noko fullkome;
    krona på verket
    • blomstrane i vasen sette prikken over i-en

I 2

symbol

Tyding og bruk

  1. symbol for grunnstoffet jod
  2. romersk talteikn = 1
  3. symbol for elektrisk straum

buse 2

busa

verb

Opphav

av lågtysk busen ‘svire’; samanheng med bus (3

Tyding og bruk

storme, ruse fram (utan å tenkje seg om)
Døme
  • buse fram;
  • buse på

Faste uttrykk

  • buse ut
    seie, sleppe or seg noko i tankeløysa
    • ho kunne ikkje buse ut med kva som helst

buse 1

substantiv hankjønn

Opphav

av buse (2; forkorting for busemann

Tyding og bruk

  1. (stor og) skremmande person;
    framfus person
  2. i folketru: underjordisk vette som ein skremmer barn med
  3. klump av storkna snørr
    Døme
    • ha ein buse i nasen

bause 2

bausa

verb

Opphav

samanheng med buse (2

Tyding og bruk

fare snøgt og uvarleg eller omsynslaust i veg

villarkorn

substantiv inkjekjønn

Opphav

av ville (2 med endinga -ar (2 og korn

Tyding og bruk

i folketru: trollråd til å lage gløymsledrikk av

-eri

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk -erie, opphavleg samansmelting av gresk -ia og latin -arius; jamfør -ar (2

Tyding og bruk

  1. suffiks som lagar substantiv av verb;
    i ord som fiskeri og frieri
  2. suffiks som lagar substantiv av verb og substantiv, i nedsetjande nemningar for verksemd;
  3. suffiks som lagar substantiv av verb og substantiv, i nemningar for (staden for) ei verksemd;
    i ord som bakeri, garveri og høvleri

-ar 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt -ari; opphavleg frå latin -arius

Tyding og bruk

  1. etterledd brukt til å lage substantiv som nemner yrke eller utøvar;
    i ord som bakar, domar, fiskar og klokkar
  2. etterledd brukt til å lage substantiv som nemner ting, reiskap eller apparat;
    i ord som haldar, spreiar og visar
  3. etterledd brukt til å lage substantiv som er innbyggjarnamn;
    i ord som berlinar og bergensar
  4. etterledd som lagar substantiv av talord;
    i ord som einar, tiar og tolvar

-ar 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt -ar

Tyding og bruk

etterledd brukt i substantiv;
i ord som hamar (1 og sommar

ungfolk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

dotter eller son i høve til den eldre generasjonen (på ein gard)
Døme
  • både ungfolket og kårfolket bur i våningshuset