Avansert søk

3 treff

Nynorskordboka 3 oppslagsord

Homo sapiens

substantiv ubøyeleg

Opphav

av latin homo ‘menneske’ og sapiens ‘tenkjande, klok’, presens partisipp av sapere ‘ha forstand, vere klok’

Tyding og bruk

mennesket som zoologisk art

menneske

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom dansk, frå gammalfrisisk manniska, menneska, jamfør norrønt manneskja og mennskr ‘menneskeleg’, samanheng med mann; jamfør menneskje

Tyding og bruk

  1. skapning, vesen med opprett gonge, høg intelligens og evne til å tale;
    til skilnad frå dyr og plante
    Døme
    • det moderne mennesket;
    • menneske og dyr;
    • Gud og menneske
  2. individ, person
    Døme
    • eit godt menneske;
    • eit vakse menneske;
    • ein by med 380 000 menneske;
    • det var ikkje eit menneske å sjå;
    • ha noko godt i huset i tilfelle det skulle kome eit menneske
  3. individ med tanke på menneskelege eigenskapar;
    til skilnad frå maskin (1)
    Døme
    • ho er da berre eit menneske
  4. individ med tanke på menneskeverd
    Døme
    • han er da eit menneske, han òg
  5. i tiltale og omtale (ofte nedsetjande)
    Døme
    • kom inn da, menneske!
    • kva er det du gjer, menneske!
    • stakkars menneske;
    • eg kjenner ikkje desse menneska

Faste uttrykk

  • aldri bli menneske att
    etter ei ulukke: vere fysisk eller psykisk nedbroten
  • nytt og betre menneske
    positivt forandra;
    utkvilt
    • kjenne seg som eit nytt og betre menneske

menneskerase

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. menneska til forskjell frå andre pattedyr
    Døme
    • det finst éin menneskerase, homo sapiens
  2. uvitskapleg og støytende nemning for gruppe av menneske som skil seg frå andre grupper ved ei rekkje fysiske kjenneteikn, til dømes hudfarge og hårtype;
    jamfør rase (1, 2)
    Døme
    • den omdiskuterte artikkelen legg til grunn at menneskerasar finst