Avansert søk

Nynorskordboka 2 oppslagsord

hoff

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk, jamfør norrønt hof ‘gard’; same opphav som hov (

Tyding og bruk

hushaldet og næraste tenarskap og funksjonærar til kongehus
Døme
- hoffa rundt om i Europa;
- gjere teneste ved hoffet
gruppe av beundrarar som ein person har rundt seg
Døme
- han sit der borte med hoffet sitt rundt seg

Faste uttrykk

halde hoff
omgje seg med beundrarar

etikette

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå lågtysk sticke ‘stikke, stift’

Tyding og bruk

sett av (uskrivne) reglar for skikk og bruk, særleg i selskapslivet, politikken, diplomatiet og ved hoffet

Døme

kongeleg etikette;
vere rekna som god etikette;
bryte med etiketten;
studere etikette og tradisjonar i dei gamle europeiske hoffa