Avansert søk

3 treff

Nynorskordboka 3 oppslagsord

walkover

substantiv hankjønn

Uttale

våˊkåver

Opphav

frå engelsk, av walk ‘gå’ og over ‘over’, opphavleg om hesteveddeløp der ein ryttar som møtte som den einaste, kunne ri over bana i sjølvvalt tempo utan konkurrentar

Tyding og bruk

  1. i idrett: det at ein deltakar eller eit lag vinn utan å tevle fordi motstandaren ikkje stiller opp
    Døme
    • tennisspelaren vart gjeven sigeren på walkover
  2. i idrett: det at ein deltakar eller eit lag avanserer frå ein omgang utan å spele fordi turneringa har ulikt tal med deltakarar
    Døme
    • laget har walkover i første runde av cupen
  3. det å bli vald utan motkandidat
    Døme
    • vinne gjenvalet på walkover
  4. oppgjer med svært svak motstand
    Døme
    • sjakkspelaren fekk ingen walkover i det som vart ein tett batalje mot ein debutant;
    • bortelaget vann 5–0 på rein walkover mot eit svært dårleg heimelag

heimesiger

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

siger som eit heimelag har vunne

heimelag

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. i idrett: lag som spelar på heimebane (1);
    til skilnad frå bortelag
    Døme
    • heimelaget tapte kampen
  2. lag som spelar best på heimebane
    Døme
    • dei er eit typisk heimelag