Avansert søk

Nynorskordboka 1 oppslagsord

brisk 2

substantiv hankjønn

Opphav

av lågtysk brits(ch)e, briske; samanheng med brett (

Tyding og bruk

(veggfast) sovebenk av tre (i celle, koie eller liknande)

Døme

han slengde seg ned på brisken