Avansert søk

Nynorskordboka 4 oppslagsord

trege 2

trega

verb

kløyvd infinitiv: trega

Opphav

norrønt trega; av trege (

Tyding og bruk

vere lei, misnøgd;
tenkje på noko med sorg, saknad eller anger;
angre
Døme
- eg tregar på at eg kjøpte den buksa
gjere misnøgd;
arge
Døme
- det tregar meg at han gløymde gebursdagen min

arge

arga

verb

Tyding og bruk

gjere arg (1);

terge

Faste uttrykk

arge opp
erte opp (ein annan)
arge seg
bli arg (1)

arge seg

Tyding og bruk

bli arg (1);

Sjå: arge

arge opp

Tyding og bruk

erte opp (ein annan);

Sjå: arge