Avansert søk

3 treff

Nynorskordboka 3 oppslagsord

uradel

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

adel (1) med svært gammalt adelskap;
jamfør ur- (1)

adel

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk , opphavleg ‘(høgboren) ætt’; samanheng med norrønt aðal ‘eigenskap’ og odel

Tyding og bruk

  1. særleg om eldre eller utanlandske forhold: (medlemer av) øvste samfunnsklasse, (oftast) med lovfesta og arvelege førerettar
    Døme
    • kongen og adelen;
    • den franske adelen;
    • av gammal adel
  2. i overført tyding: gjæv, opphøgd eigenskap eller karakter
    Døme
    • adel i hug og lynne

adelskap 1

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør -skap (1

Tyding og bruk

  1. rett og vyrdnad som følgjer med adel (1)
  2. i overført tyding: gjæv, opphøgd eigenskap eller karakter;
    Døme
    • den sanne adelskap