Avansert søk

100 treff

Nynorskordboka 100 oppslagsord

ære 2

æra

verb

Opphav

norrønt æra; frå lågtysk eren

Tyding og bruk

  1. syne ære (1, 1), vyrdnad
    Døme
    • du skal ære far din og mor di;
    • dei gamle skal ein ære, dei unge skal lære
  2. gjere ære (1, 2) på, heidre
    Døme
    • ho vart beden inn i beste stova og æra med det likaste huset hadde
  3. tilbe, dyrke, vise ærefrykt
    Døme
    • elske og ære Herren

ære 3

æra

verb

Opphav

norrønt æra; av år (3

Tyding og bruk

særleg om korn: vekse og mognast godt
Døme
  • det ærer godtdet teiknar til god avling

ære 1

substantiv hokjønn

Opphav

seint norrønt æra; frå lågtysk ere

Tyding og bruk

  1. vyrdnad, heiderleg omdømme, gjetord, ry, glans, respekt
    Døme
    • vinne ære
    • i ordtak:
      • når lorten kjem til ære, veit han ikkje korleis han vil vere;
      • kome til (heider og) ære;
      • setje si ære i å gjere det bra
  2. (sterk) ros, høg grad av påskjøning, hylling;
    Døme
    • dette er til ære for deg
      • æra er lettare gått enn fått;
      • det var ei ære for staden at kongen kom på vitjing;
      • gjere ære på einrose, hylle ein;
      • han gjorde oss den æra at han kom;
      • vere all ære verdfortene ros, vørdnad
  3. noko som heidrar ein, noko som gjev vyrdnad, gjetord
    Døme
    • det er ikkje stor ære i det;
    • det er inga ære i slikt
  4. kjensle hos det einskilde mennesket av indre verd;
    Døme
    • ho bar inga ære i seg;
    • dette går på æra mi;
    • gå på æra laus;
    • eit folk utan ære;
    • gå eins ære for nær
    • òg: godt namn og rykte
      • redde æra
    • i høgtideleg lovnad
      • underskrive sjølvmeldinga på ære og samvit
  5. Døme
    • i tukt og ære;
    • ikkje ha ære i livet
  6. Døme
    • gjere ein ei ære;
    • den som gjer ei ære, får ei ære att;
    • den eine æra er den andre verd

Faste uttrykk

  • gjere ære på maten
    vise at ein set pris på maten
  • ha/få æra for
    vere den som fortener ros for (noko)
    • dei frivillige har all æra for framgangen;
    • mor mi skal få mykje av æra for at eg hadde ei så fin barndom
  • vise nokon den siste æra
    vere til stades i gravferda til nokon

i tukt og ære

Tyding og bruk

på sømeleg vis;
Sjå: tukt, ære
Døme
  • leve i tukt og ære

tukt

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt tykt; frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. streng oppseding eller åtferdsnorm frå forelder eller annan formyndar;
    Døme
    • halde streng tukt;
    • følgje militær tukt
  2. tukt (1) med bruk av kroppsleg straff
    Døme
    • få tukt i barndomen;
    • før i tida var det vanlegare med tukt av uskikkelege barn

Faste uttrykk

  • i tukt og ære
    på sømeleg vis
    • leve i tukt og ære
  • ikkje ta tukt
    ikkje bli betre eller lydigare av å bli straffa
  • med tukt å melde
    ærleg tala;
    i sanning
    • med tukt å melde var filmen ganske keisam

trå 3

verb

Opphav

norrønt þrá

Tyding og bruk

gjerne vilje ha;
ha hug på;
Døme
  • trå etter ære;
  • kyrne trår heim

trå 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt þrá

Tyding og bruk

sterkt ynske eller lengsel;
Døme
  • ha ei sterk trå etter ære;
  • ha trå heim att

sømd

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt sǿmd

Tyding og bruk

  1. Døme
    • rette seg etter vanleg sømd;
    • i all sømd

festskrift

substantiv inkjekjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

samling av tekstar til ære for ein person eller institusjon, særleg ved eit jubileum;
jamfør skrift (2

helsingsliste

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

liste fremst i eit heidersskrift eller liknande over personar som ynskjer å gratulere den som heidersskriftet er utgjeve til ære for;