Avansert søk

7 treff

Nynorskordboka 7 oppslagsord

spå 2

verb

Opphav

norrønt spá; samanheng med latin specere ‘sjå’

Tyding og bruk

  1. seie føreåt kva som skal hende i framtida (på grunn av overnaturlege evner)
    Døme
    • ei kjerring for rundt og spådde folk;
    • profeten spådde endetida;
    • spå i kaffigrut;
    • kva spår stjernene om framtida mi?
  2. bere bod om;
    Døme
    • ho blir spådd ei stor framtid;
    • det er spådd snø til natta;
    • det spår regn når svalene flyg lågt
  3. ha ei viss meining;
    tru, rekne med
    Døme
    • eg spår ho er komen

spåkule

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. krystallkule (2) ein ser inn og prøver å spå framtida
    Døme
    • trollmannen såg i spåkula si
  2. i overført tyding: hypotese eller gjetting om kva som skjer i framtida
    Døme
    • økonomane prøver å sjå i spåkula si korleis renta blir til neste år

spå 1

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

leike i form av eit papirark med påskrivne spådomar, som ein kan opne og lukke for å spå (2, 1) framtida
Døme
  • ungane fargela spåane sine

tarotkort

substantiv inkjekjønn

Opphav

av italiensk tarocchi, uvisst opphav

Tyding og bruk

kvart av 78 kort i kortstokk brukt til spel, no mest brukt til å spå med

krystallkule

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. kule av krystall (3)
    Døme
    • han fekk krystallkula for samanlagtsigeren i verdscupen
  2. kule ein ser inn i og prøver å spå om framtida
    Døme
    • spåkona såg inn i krystallkula

astrologi

substantiv hankjønn

Uttale

astrologiˊ

Opphav

av gresk astrologia ‘stjernekunnskap’

Tyding og bruk

lære om førestilte samband mellom himmellekamane og jorda;
kunsten å spå om framtida og menneskelagnaden ut frå stjernestillinga;
stjernetyding

livslinje, livsline

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. fòr på innsida av handa som ein kan bruke til å spå kor lenge ein får leve