Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
17910 treff
Nynorskordboka
17910
oppslagsord
Å
,
å
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
bokstavteiknet
og
språklyden
å
Døme
stor Å
;
liten å
;
å er den siste bokstaven i det norske alfabetet
;
ordet blir uttalt med lang å
Artikkelside
å
2
II
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
á
Tyding og bruk
(mindre) elv
Faste uttrykk
mange bekker små gjer ei stor å
mange små bidrag kan til saman bli til noko stort eller viktig
;
kvart tilskot hjelper
Artikkelside
å
3
III
subjunksjon
Opphav
norrønt
at
, opphavleg
preposisjon
med
tyding
‘ved, til’
;
same opphav som
åt
(
2
II)
Tyding og bruk
innleier ei
infinitivkonstruksjon
som fungerer som eit substantiv eller ei substantivfrase i setninga
;
infinitivmerke
Døme
å synge er gøy
;
ho liker å lese
;
den viktigaste oppgåva er å redde verda
;
ho planlegg å ikkje kome for seint
innleier ei leddsetning der ‘det’ er formelt subjekt i
oversetninga
Døme
det var godt å kome heim
;
det er viktig å slappe av
innleier ei
utfylling
(4)
til ein preposisjon
Døme
utan å klage rydda han heile stova
;
dei dro etter å ha ete
;
dei kopla av med å spele dataspel
innleier ei nærare forklaring eller eit tillegg til ein annan frase
Døme
han fekk oppgåva å gå etter vatn
;
ho kan kunsten å skrive
følgjer eit adjektiv eller ei adjektivfrase
Døme
det er så lett å forsove seg
;
denne oppgåva er vanskeleg å løyse
;
alle hadde så mykje å snakke om
;
han hadde så mykje å drive med
;
det er frykteleg slitsamt å stå opp så tidleg om morgonen
Faste uttrykk
for å
innleier ei leddsetning som uttrykkjer føremål
dei kom hit for å lære språket
;
ho drakk kaffi for ikkje å sovne
Artikkelside
å
4
IV
preposisjon
Opphav
norrønt
á
Tyding og bruk
særleg
i visse faste
uttrykk
: på
Døme
dette att å bak
;
dei stod å ende i snøen
;
dette å gruve
;
gamle tankar som på nytt vart førte å vange
om tid:
om
(
2
II
, 6)
,
på
(11)
Døme
høgst å dag
;
det leid langt å dag
;
midt å natta
Artikkelside
å
5
V
interjeksjon
Opphav
norrønt
ó
Tyding og bruk
brukt i tilrop
eller
utrop, som uttrykk for undring, overrasking
eller liknande
Døme
å, Jens, kom hit!
å, din skøyar!
å du, å du som det har endra seg her!
å, herregud!
brukt i uttrykk for ynske eller oppmoding
Døme
å, la meg få sjå!
å, gjev det var så vel!
å, gjev meg boka!
å, tenk på noko anna!
brukt i uttrykk for kjensler som glede, sorg, redsle
og liknande
Døme
å, kor vondt det var!
å, kor fint vi skal få det!
å nei, at det skulle gå slik!
å, for ei ulykke!
brukt i svar på tiltale for å uttrykkje skepsis, tvil, undring
Døme
å?
å, jaså?
å, det trur eg no det eg vil om!
brukt til å uttrykkje overrasking, undring, ettertanke eller lette
Døme
å!
å nei!
å, for alt det folk!
å, er det slik å forstå!
brukt i vedgåing
eller
stadfesting,
til dømes
i svar på noko ein er spurd om
Døme
å ja, det kan vel hende
;
å nei, det kunne vel ikkje lykkast
;
å, ho likte det ikkje
;
å, han får sjå det sidan
;
å, det går seint
;
å, han er ikkje noko vidare tess
brukt i uttrykk for likesæle, mothug, avvising
og liknande
:
Døme
å, la dei få det
;
å, langt ifrå!
å, kom ikkje med slikt!
å, for noko tull!
brukt
forsterkande
i svar på spørsmål
Døme
vil du vere med? – Å ja!
Artikkelside
mild
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
mildr
Tyding og bruk
som ikkje er skarp
eller
sterk i smak, lukt eller oppleving
;
behageleg
;
nøytral
(4)
,
dus
(
3
III)
,
linn
(1)
,
skånsam
Døme
suppa er mild og rund i smaken
;
ei såpe med mild lukt
;
eit mildt vaskemiddel
;
eit mildt lys
med moderat kraft eller intensitet
;
forsiktig
(1)
Døme
symptoma var milde
;
tablettane gjev berre milde biverknader
brukt som
adverb
dette var overraskande, for å seie det mildt
;
du ser mildt sagt trøytt ut
godlynt, venleg, varsam
Døme
vere mild i blikket
;
han snakka med mild stemme
skånsam, overberande, ikkje streng
Døme
ein mild dom
;
ho styrte med mild, men bestemt hand
om vêr, klima: som ikkje er kaldt, men heller ikkje særleg varmt
Døme
i morgon blir det mildare vêr
;
ein mild vind
brukt i utrop
Døme
du milde himmel!
milde moses!
milde måne!
gjevmild, rundhanda,
raus
(
2
II
, 1)
Døme
donasjon frå ei mild stifting
Faste uttrykk
milde gåver
rause gåver (til velgjerdsføremål)
vere avhengig av milde gåver frå private
Artikkelside
langsam
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
Tyding og bruk
sein, seinvoren
;
sakte
(
1
I
, 1)
Døme
langsame rørsler
;
det har vore ein langsam prosess
;
eg held eit langsamare tempo enn deg
brukt som
adverb
gå langsamt
langvarig
;
keisam
,
stussleg
Døme
eit langsamt arbeid
;
det er langsamt å vere aleine
;
det blir langsamt for ungane å sitje i ro
Artikkelside
dyr
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
dýrr
Tyding og bruk
som kostar mykje
;
med høgt prisnivå
;
kostesam
Døme
ei dyr reise
;
handle i ein dyr butikk
;
ha eit dyrt lån
;
det blir dyrare å fly
;
eit dyrt land å bu i
;
ha dyre vanar
;
bilen er dyr i drift
;
styre unna dei dyraste butikkane
som kostar ein mykje slit, liding eller liknande
Døme
det vart ein dyr lærepenge for meg
brukt som adverb
bøte dyrt for noko
;
han måtte betale dyrt for feilen
som det finst lite av
;
dyrebar
Døme
dyre dropar
;
ho har mange dyre minne om mora
heilag
Døme
Guds dyre ord
brukt som adverb
love dyrt og heilagt
Faste uttrykk
no er gode råd dyre
no er det vanskeleg å vite korleis ein skal greie seg
selje seg dyrt
kjempe innbite (mot ei overmakt)
bortelaget selde seg dyrt
Artikkelside
billig
,
billeg
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
som ikkje kostar mykje
;
rimeleg
Døme
billige varer
;
få noko for ein billig pris
;
vere billig på noko
;
trur vi må velje ei billigare løysing
;
det er truleg den billigaste ferien vi har hatt
tarveleg
;
lettkjøpt
Døme
eit billig poeng
;
billige vitsar
Faste uttrykk
ein billig penge
ein liten pengesum
det var mange bøker til sals for ein billig penge
få billig
brukt for å uttrykkje forakt for noko eller nokon
den typen kan dei få billig for han
sleppe billig unna
kome lettvint frå noko
ho har sloppe billig unna ansvaret
Artikkelside
flink
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
,
opphavleg
‘strålande’
Tyding og bruk
dugande
(1)
,
dyktig
(1)
,
god
(1)
Døme
ein flink leiar
;
vere flink i matematikk
;
han er flink til å sy
;
ei av dei flinkaste i klassa
;
bli flinkare til å bake
Artikkelside
1
2
3
…
1791
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
1791
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100