Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 70 oppslagsord

skreppe 3

skreppa

verb

Opphav

norrønt skreppa; samanheng med skarp (2

Tyding og bruk

  1. gli brått;
    rase ned
  2. krype, kverve i hop;
    tørke inn
    Døme
    • det skrepp i hop

skri, skride 2

skrida

verb

Opphav

norrønt skríða

Tyding og bruk

  1. gå, flytte seg jamt frametter
    Døme
    • brureparet skrei framover kyrkjegolvet;
    • tida skrir;
    • det skrei avdet gjekk over
  2. Døme
    • stolen ho stod på, skrei unna;
    • jordbotnen skrir ut
  3. gli på snø, is eller eit anna glatt underlag;
    Døme
    • skri på ski;
    • skri nedetter rekkverket
  4. skyte aks

schnauzer

substantiv hankjønn

Uttale

utt sjnauˊ(t)ser

Opphav

tysk av Schnauze ‘snute’

Tyding og bruk

hund av tysk rase med stridt hårlag

sanktbernhardshund

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

stor hund av ein rase som kjem frå klosteret ved passet Store Sankt Bernhard i Alpane
Døme
  • sanktbernhardshunden har kvit pels med raudbrune teikningar

rutsje

rutsja

verb

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

gli snøgt, rase
Døme
  • rutsje utfor;
  • rutsje nedover

rose 4, ròse 4

rosa, ròsa

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

av ros (2 med innverknad frå II rase

Tyding og bruk

  1. skrubbe (huda), såre litt
  2. flekkje skalet av, skrape risp av fisk

reinrasa

adjektiv

Opphav

av rein (3, 3)

Tyding og bruk

av ublanda rase (1
Døme
  • reinrasa dyr

fuglehund

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

hund av ymis rase til fuglejakt

dølafe, dølefe

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

eldre norsk rase (1, 1) av storfe

dvergschnauzer

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

liten hund av tysk rase (1, 1);
miniatyr av schnauzer