Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Nynorskordboka 16843 oppslagsord

rural

adjektiv

Opphav

frå latin, av rus ‘landsbygd’

Tyding og bruk

som høyrer til på landsbygda;
motsett urban
Døme
  • rurale strøk;
  • rural bygdekultur
Artikkelside

rundtur

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

ferd som endar attende ved utgangspunktet;
Døme
  • ta familien med på ein rundtur i Noreg
Artikkelside

rundreise, rundreis

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

reise til ulike stader innanfor eit større område og med retur til utgangspunktet
Døme
  • ei rundreise på Grønland
Artikkelside

rundholt

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

jamfør holt (1

Tyding og bruk

samnemning for master, stenger, rær og liknande i riggen på ein båt
Artikkelside

rumpetroll

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

larve av frosk eller padde, med symjehale og gjeller som blir borte når ho går over til å leve på land
Artikkelside

rumpe

substantiv hokjønn

Opphav

Tyding og bruk

  1. Døme
    • eg datt på rumpa
  2. Døme
    • buksa har hol på rumpa

Faste uttrykk

  • sitje på rumpa
    vere passiv
Artikkelside

rulett

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk roulette, diminutiv av roue ‘hjul’

Tyding og bruk

  1. hasardspel med ei kule som rullar på ei roterande skive før ho landar i eit tilfeldig felt
    Døme
    • spele rulett
  2. bolle av til dømes kjøt- eller fiskefarse rulla inn i kålblad eller liknande
    Døme
    • rulettar av vinblad

Faste uttrykk

  • russisk rulett
    • hasardspel med livet som innsats, der ein revolver blir ladd med berre éin patron, den roterande sylinderen med patronkammera snurra rundt, og våpenet trekt av mot eige hovud
    • svært risikofylt handling
      • dei spelar russisk rulett med framtida vår
Artikkelside

rukke 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt hrukka

Tyding og bruk

  1. smal fald i hud;
    Døme
    • ha rukker i andletet;
    • leggje panna i djupe rukker
  2. liten brett eller fald;
    skrukk på ei flate;
    Døme
    • få rukke på skjørtet
Artikkelside

ruffe

ruffa

verb

Opphav

lågtysk ruffen ‘støyte’

Tyding og bruk

gjere frå seg eit arbeid i ein fart;
drive på med kraft

Faste uttrykk

  • ruffe seg
    skunde seg
Artikkelside

rudkall

substantiv hankjønn

Opphav

av norrønt ruð ‘rydning’

Tyding og bruk

første rydningsmann på ein gard;
haugbonde (1) (i segner)
Artikkelside
Side 6 av 1685