Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 148 oppslagsord

hefte 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør norrønt hepti ‘handtak’; av hefte (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • all snøen førte til mykje hefte i arbeidet;
    • det blir ikkje noko hefte med å ha dei med
  2. noko som heftar, hindrar, stengjer;
    stad som det er vandt å kome frå
    Døme
    • hesten sprang ifrå meg til han kom til eit hefte
  3. plikt som kviler på ein fast eigedom, til dømes lån eller avgrensing av bruken;
  4. samling av ark, blad eller blankettar som er hefta saman;
    mindre, uinnbunden bok
    Døme
    • første hefte i serien kjem i januar

hinder

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt hindr

Tyding og bruk

  1. det å hindre eller bli hindra
    Døme
    • vere til hinder for nokon
  2. noko som hindrar
    Døme
    • eit uoverstigeleg hinder
  3. i hestesport, friidrett og liknande: kunstig oppbygd hindring
    Døme
    • hesten reiv siste hinderet;
    • 3000 m hinder

halvblods

adjektiv

Tyding og bruk

som er avkom etter kryssing av to rasar
Døme
  • denne hesten er halvblods fordi den er ei kryssing mellom fullblodsrase og kaldblodsrase

hardleg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. noko hard, skarp, ofseleg;
    om person:
    • sjå hardleg utsjå stiv, morsk ut
  2. òg om hending, høve, sjanse, særleg upersonleg:
    • det ser hardleg utheller stygt, spøke ut
  3. som adverb: hardla
    • hesten hans er hardleg gildare enn min

ryke

ryka

verb

Opphav

norrønt rjúka

Tyding og bruk

  1. sende ut røyk
    Døme
    • det ryk frå pipa;
    • rykande ruinar;
    • omnen ryk
      • rykande ferskheilt fersk
  2. Døme
    • hesten er så varm at det ryk av han
  3. drive tett i lufta
    Døme
    • sjøen raukjamfør rok;
    • rykande fok;
    • prisane rauk i vêret
    • styrte fram, kaste seg over
      • ryke i hop (i slagsmål)
    • falle
      • ryke over ende;
      • ryke i golvet
    • tape (2
      • ryke 3–5 i ein fotballkamp;
      • ryk og reis!ha deg unna!; dra dit peparen gror!
  4. slitne, breste, gå i stykke
    Døme
    • tauet, koppen rauk (sund);
    • venskapen vil ryke;
    • der rauk den sjansengjekk tapt

Faste uttrykk

  • ryke opp
    blåse opp (til storm)
  • ryke uklar
    bli uvener

handikap, handikapp

substantiv inkjekjønn

Uttale

hænˊdikæp

Opphav

etter engelsk handicap, opphavleg hand in the cap ‘handa i lua’

Tyding og bruk

  1. i idrett (til dømes riding, seglsport eller golf): tiltak for å jamne ut vinnarsjansane i ein konkurranse ved at svakare deltakarar får føremoner (til dømes fleire slag i golf), eller at dei sterkaste får tilleggsvanskar (til dømes distansetillegg i travsport)
    Døme
    • eit løp med handikap;
    • hesten starta med 20 meter handikap
  2. ulagleg omstende;
    Døme
    • dårlege språkkunnskapar er eit stort handikap i ein slik jobb
  3. eldre nemning for funksjonshemming

beina

adjektiv

Opphav

av bein (1

Tyding og bruk

  1. skapt på ein viss måte med omsyn til bein
    Døme
    • hesten er godt beina
  2. brukt som etterledd i samansetningar: med bein (1, 5) som er slik som førsteleddet nemner; jamfør -beint

grime 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt gríma

Tyding og bruk

  1. hovudlag (1) av reimar eller band, særleg brukt til å leie etter
    Døme
    • setje grime på hesten
  2. strime i andletet
    Døme
    • ha grimer av sot
  3. karm, ramme (til ymse føremål);
    grunnstokkar i ei trebygning

grime 2

grima

verb

Tyding og bruk

leggje grime (1, 1)
Døme
  • grime hesten

greie 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt greiði

Tyding og bruk

hestesele med utstyr
Døme
  • leggje greiet på hesten