Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Nynorskordboka 91 oppslagsord

grønfarge

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

grøn (1) farge
Artikkelside

gulgrøn

adjektiv

Tyding og bruk

grøn med gult skjær
Døme
  • ei gulgrøn, lita plante
Artikkelside

grønvoren

adjektiv

Tyding og bruk

nokså grøn;
Døme
  • ein grønvoren frosk
Artikkelside

grønt

substantiv inkjekjønn

Opphav

nøytrum av grøn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • eg liker grønt;
    • kle seg i grønt;
    • blande i litt grønt
  2. grøne planter;
    grønt lauv
    Døme
    • pynte med grønt;
    • grøfta var grodd til med grønt
  3. Døme
    • frukt og grønt;
    • vi bør få i oss meir grønt
Artikkelside

grønskolling

substantiv hankjønn

Opphav

av grøn og skal; opphavleg grønskalling ‘nyutklekka fugleunge’

Tyding og bruk

urøynd og umogen person
Døme
  • ein naiv grønskolling
Artikkelside

grønske 2

grønska

verb

Tyding og bruk

bli grøn;
Døme
  • planter som blømer, og tre som grønskar
Artikkelside

grønskast

verb

Tyding og bruk

bli grøn;
Døme
  • det grønskast om våren
Artikkelside

grønruss

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør russ (2

Tyding og bruk

om eldre forhold: avgangselev ved realskule;
russ med grøn russelue
Artikkelside

grønast

verb

Tyding og bruk

bli grøn;
Døme
  • naturen grønast om våren
Artikkelside

grønaktig

adjektiv

Tyding og bruk

nokså grøn;
Døme
  • lyse med eit svakt, grønaktig skjær
Artikkelside
Side 6 av 10