Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 97 oppslagsord

langfredag

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt langafrjádagr

Tyding og bruk

fredag før påskedag, som blir halden heilag til minne om Jesu død

mellom

preposisjon

Opphav

norrønt milli(m), mill(j)um; samanheng med middel- og mid-

Tyding og bruk

  1. på ein stad som er avgrensa på to eller fleire sider;
    jamfør imellom
    Døme
    • dei gjekk med ungane mellom seg;
    • det er langt mellom husa;
    • Finse ligg mellom Oslo og Bergen
  2. i tidsrommet som skil to tidspunkt eller hendingar frå kvarandre
    Døme
    • mellom jul og nyttår;
    • ete mellom måltida;
    • det er lenge mellom kvar gong eg ser dei
  3. i intervallet som er avgrensa av to storleikar
    Døme
    • det kostar ein stad mellom 15 og 20 kr
  4. i eit gjensidig forhold som femner om to eller fleire personar
    Døme
    • usemja mellom far og son;
    • dette får bli mellom oss;
    • mellom oss sagt;
    • det er noko mellom dei
  5. brukt for å kontrastere to storleikar
    Døme
    • velje mellom to ting;
    • samanhengen mellom arv og miljø;
    • sveve mellom liv og død
  6. blant, i lag med
    Døme
    • vere mellom vener;
    • vere ute mellom folk;
    • ho er mellom dei fremste på sitt felt

Faste uttrykk

  • falle mellom to stolar
    passe til verken det eine eller det andre
  • gå mellom
    gripe inn (og mekle)
  • lese mellom linjene
    forstå noko som ikkje er direkte uttrykt
  • mellom anna
    forutan, ved sida av;
    blant anna;
    forkorta m.a.
  • mellom borken og veden
    i ei vanskeleg stode

morbid

adjektiv

Opphav

frå latin , av morbus ‘sjukdom’

Tyding og bruk

som på ein overdriven eller psykisk avvikande måte er oppteken av ulykke, sjukdom eller død;
sjukleg, usunn
Døme
  • ei morbid skildring;
  • morbid humor;
  • morbid fascinasjon

mord

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt morð; samanheng med latin mors ‘død’

Tyding og bruk

  1. det å myrde
    Døme
    • gjere mord;
    • gjere seg skuldig i mord
  2. i jus: forelda nemning for overlagt drap

hel

substantiv ubøyeleg

Opphav

norrønt hel f ‘død, dødsrike’

Faste uttrykk

  • i hel
    • til døds;
      så ein døyr
      • fryse i hel;
      • slå nokon i hel;
      • ete seg i hel
    • i overført tyding: i så stor grad at det er på grensa til øydeleggjande
      • eg ler meg i hel;
      • kose seg glugg i hel;
      • teie nokon i hel

helvete

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt helvíti, av hel ‘død, dødsrike’ og víti ‘straff’

Tyding og bruk

  1. stad der dei fortapte blir pinte og straffa hos djevelen etter døden
    Døme
    • bli pint i helvete;
    • himmel og helvete;
    • det gjekk til helvete med heile prosjektet;
    • ho bad han dra til helvete;
    • han er sjefen frå helvete
  2. brukt som bannord
    Døme
    • helvete heller!
    • kva i helvete vil no han?
    • noko så inn i helvete dumt!
    • men for helvete da mann!
  3. i overført tyding: uverande, frykteleg stad
    Døme
    • skyttargravene i første verdskrigen var eit reint helvete;
    • det er eit helvete å jobbe for henne

Faste uttrykk

  • faen i helvete
    brukt for å uttrykkje sinne
    • det har eg faen i helvete ikkje gjort
  • fy til helvete
    brukt for å uttrykkje beundring, avsky eller annan reaksjon
    • fy til helvete til flaks!
  • helvetes forgard
    forferdeleg stad eller sinnstilstand
    • bydelen blir skildra som helvetes forgard
  • når helvete frys til is
    aldri eller med svært lite sannsyn
    • dei reiser nok ikkje heim før helvete frys til is

helhest

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i dansk folketru: hovudlaus hest med tre føter som varsla sjukdom og død

mausoleum

substantiv inkjekjønn

Uttale

mæusoleˊum

Opphav

av latin mausoleum; etter namnet til den greske kong Mausolos, død 353 f.Kr.

Tyding og bruk

monumentalt gravmæle
Døme
  • ein minneseremoni utanfor mausoleet

hundreogfemtiårsjubileum

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

150. årsdag for ei hending
Døme
  • 150-årsjubileum for Ibsens død

naturleg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. instinktiv, medfødd
    Døme
    • ein naturleg trong til sjølvhevding
  2. som høyrer til, som er eller som hender i samsvar med naturen;
    utan ytre inngrep;
    ofte til skilnad frå kunstig (1)
    Døme
    • naturlege grenser;
    • døy ein naturleg død;
    • naturleg farge
  3. Døme
    • naturleg nok;
    • det er berre naturleg at du lengtar heim
  4. som svarer til naturen eller røynda
    Døme
    • eit portrett i naturleg storleik
  5. som ikkje er tilgjort;
    uanstrengd, ekte, likefram
    Døme
    • vere naturleg og avslappa;
    • snakke heilt naturleg på radio

Faste uttrykk

  • naturleg logaritme
    logaritme med grunntal e;
    jamfør e (2, 2)
  • naturlege tal
    positive (4, heile tal som vi bruker å telje med, som 1, 2, 3 osv., av og til medrekna 0