Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 33 oppslagsord

gyte 2

gyta

verb

Opphav

norrønt gjóta; samanheng med gyse (1

Tyding og bruk

  1. Døme
    • gyte olje på elden
  2. om fisk: leggje rogn eller sprøyte ut mjølke
    Døme
    • laksen har gytt

gått 2

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med (1

Tyding og bruk

  1. gytt rogn eller mjølke;
  2. fiskeyngel, gyte (1, 2)

geit

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt geit

Tyding og bruk

  1. klauvdyr av slekta Capra, brukt som husdyr til mjølke- og kjøtproduksjon;
    jamfør tamgeit
    Døme
    • drive med geiter;
    • klive som ei geit
  2. hodyr av klauvdyr
  3. tåpeleg eller jålete menneske
  4. bakre slede i geitdoning;
    jamfør bukk (1, 5)

yste

ysta

verb

Opphav

jamfør norrønt ystast ‘bli til ost’; av ost

Tyding og bruk

  1. lage ost ved å varme opp mjølk og setje til syre eller løype (3 slik at kaseinet og visse andre emne går saman i ostemasse, som ein så (etter at mysa er fråskild) pressar i stykke og legg til gjæring og mogning
  2. koke inn myse-, mjølke- eller fløyteblandingar og såleis få fram visse slag brunost

velling

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt vellingr m; av velle (1

Tyding og bruk

  1. (mjølke)suppe
    Døme
    • velling med flatbrød til
  2. flytande masse

Faste uttrykk

  • gjere veg i vellinga
    brøyte seg fram, få fart på sakene

tungmjelt

adjektiv

Tyding og bruk

om mjølkedyr: som er tung å mjølke

stamfisk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

fisk som blir fanga eller alen opp for å skaffe rogn og mjølke til å klekkje ut yngelen kunstig

slo 4

substantiv inkjekjønn

Opphav

kanskje samanheng med latin lactes ‘fiskeinnvolar, mjølke’

Tyding og bruk

innmat i fisk

rogn 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt hrogn n

Tyding og bruk

kollektivt: egg frå fisk og amfibium
Døme
  • torskerogn;
  • rogn og mjølke

mjølkemaskin

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

elektrisk maskin til å mjølke (kyr) med